– Nei, er du her og plager meg nå igjen, utbrøt Jenssen, forhåpentligvis med glimt i øyet, da VOLs journalist var framme og skulle ta bilde av den rappkjefta humoristen for andre gang.
Senjamannen serverte en rekke vitser i forskjellig innpakning under lygarkvelden på samfunnshuset på Straume, til stor glede for publikum og deres lattermuskler. Hans fortellertekniske repertoar består både av ulike dialekter, leken og infantil mimikk og en rekke ulike stemmeleier, som går fra det lyse og kastrataktige, til det mer grove og maskuline.
Spennvidde
Og det var blant annet denne spennvidden som bidro til å stimulerte lattermusklene til mange av de 200 frammøtte.
– Han er veldig god til å formidle. Jeg liker ekstra godt at han har så mange strenger å spille på, sier Monicha Pedersen, som satt i salen.
Hun hadde ikke noe imot at vitsene tidvis var av det svært frekke slaget.
– Nei, det synes jeg bare er helt topp, slår hun fast.
Blant Jenssens mange strenger er det særlig en som hovedpersonen selv har en forkjærlighet for, nemlig finnmarkingen, eller finnmarksdialekten, som han hyppig bruker i sine opptredener.
– Jeg elsker å harselere med finnmarkinger. Det er noe spesielt med dem. De er så ærlige og liketil når de svarer på spørsmål, og så svarer de akkurat på det de blir spurt om, selv om ikke alle forstår det. Jeg får ofte veldig god respons på historiene der jeg bruker finnmarkstyper og finnmarksdialekten. Det er tydeligvis noe som treffer, sier han.
Du skal høre mye
Jenssen er bosatt i Å i Lofoten. Noen voksne sjeler husker han kanskje som gjest i ”Du skal høre mye” fra Rorbua i Tromsø, for en del år tilbake. På spørsmål om når han eksakt deltok, svarer moromannnen kontant:
– Det var da Tore Skoglund fortsatt hadde mage, repliserer han.
Jensen, som var bussjåfør av yrke før han ble pensjonist, forteller at han ikke var en naturlig historieforteller fra barnsben av. Snarere var det en ferdighet som utviklet seg gradvis, og som slo ut i full vekst i voksen alder.
– Etter hvert oppdaget jeg at jeg fikk andre til å le i private lag, og så ballet det på seg, blant annet med lokalrevy. Jeg hadde tullet og tøyset mye da jeg var bussjåfør, noe jeg fikk god respons på, særlig blant barn og unge. De siste årene har jeg reist en del rundt i hele landet og underholdt, sier han.
Spent i forkant
Jensen var litt spent før opptredenen i Bø, fordi han ikke kjente publikum.
– Det kan være litt utfordrende når man ikke kjenner de som sitter i salen, men etter hvert føler jeg at jeg fikk kontakt. Men det blir ofte litt ”ta og føle” på stemning i starten av en opptreden, forteller han.
På spørsmål om Jensen ikke blir nervøs før han skal ut på scenen med krevende oppgaven å få publikum til å gapskratte, svarer han:
– Nøkkelen er å tørre. Det er ofte det som den store bøygen. For dersom du tør, er mye gjort. Gjør du det, går det vanligvis bra, slår Kurt Jenssen fast.