Jeg leser artikkelen om oljevernsenter og miljøbase fra kommunestyremøtet med stor interesse.
John Helmersen antyder at det har foregått politisk spill her. «Ingen røyk, uten ild», heter det. Jeg mener det helt klart er grunn til å stille spørsmål ved denne saken, som har versert i lang tid.
2011:
18. juli 2011 sender rådmann Kirsten Lehne Pedersen brev til Kystverket angående avhending av den forhenværende fiskerihavna på Saura. I brevet (vedlegg 1) står det blant annet:
“Andøy kommune viser til at Kystverket har signalisert ønske om at andre overtar ansvar for fiskerihavner hvor det ikke lenger er aktivitet, og at det primært fra Kystverkets side er ønskelig at en kommune overtar havna i slike tilfeller.
Dette er bakgrunnen for at Andøy kommune nå ber om tilbakemelding på mulighetene for overføring av fiskerihavna i Saurabogen fra Kystverket. Vi ønsker også nærmere informasjon om vilkårene ved en slik eventuell overføring av havna til kommunen.”
Det sentrale spørsmålet i dette brevet er altså: Hva er vilkårene for kommunen ved en overføring av havna til kommunen? - kommunen signaliserer altså, at de ikke er uinteressert i å overta. Men det skal snart endre seg.
For på slutten av året går det igjen et brev (vedlegg 2) på vegne av ordfører J. Solsvik, signert av rådmannen, til Kystverket i Nordland, der kommunen anbefaler at Kystverket starter prosess med salg av Saura fiskerihavn “til lokale interessenter”. Her skriver rådmannen at: “Andøy kommune er for egen del ikke interessert i å overta fiskerihavna i Saurabogen, men er kjent med at det finnes interessenter som er interessert i å legge inn bud og som ønsker at det iverksettes en avhendingsprosess.”
Om en skal reise bare ett enslig spørsmål til dette brevet, datert 19.10.2011, så må spørsmålet være: Hvor godt kjenner egentlig kommunen disse interessentene? Naturlige oppfølgingsspørsmål blir da:
– Kjenner kommunen interessentene, fordi interessentene er politisk aktive i partiet Høyre, ordførerens eget parti? Hjelper kommunen også andre aktører, uavhengig av partitilhørighet og politisk ståsted, med å kjøpe eiendom fra staten?
Kort sagt: Hadde det vært mulig, også for ikke-politikere, å få kommunen til å gå i bresjen for at bedriftsledere skal få kjøpt det de trenger, for å utvikle sin virksomhet? Finnes det andre politisk engasjerte bedriftledere i Andøy, som får samme gode service hos kommunen? Og hvem avgjør, når tid en bedriftsleder eller enkeltperson er berettiget til å få selveste ordføreren til å snakke for seg, for å få til en handel med statlig eiendom?
Er det uproblematisk at en administrativ leder (rådmannen), som skal ivareta alle innbyggere i Andøy sine interesser, i denne saken jobber aktivt for at medlemmer av ett bestemt politisk parti får sine ting i gjennom? Er det demokratisk? Er det forvaltningsmessig “innafor”?
2012:
29. mars holdes møte i Andøy Høyre. Her vedtar Andøy Høyre, at Jan Markussen og Jonni Helge Solsvik i fellesskap skal arbeide for partiets bud på en plan for utvikling av havnene i Andøy (referat vedlegg 3).
Ekteparet Markussen, begge politisk aktive og sentrale personer i Andøy Høyre, der den ene på dette tidspunkt var medlem i kommunestyret for Høyre og den andre vara til kommunestyret, går på besøk til de andværingene som bor nært sjøen på Saura (oversikt over kommunestyrets medlemmer vedlegg 4).
De ber private grunneiere signere en avtale om forkjøpsrett av eiendommene, der innbyggerne lover å tilby sin eiendom først til Markussens selskap, før de eventuelt kan selge til noen andre. I avtalen står også, at grunneierne forplikter seg til å gi beskjed til Markussens om eventuelle tilbud fra andre, herunder størrelse på eventuelt bud.
Markussens forteller grunneierne at det er et selskap som står bak planene, de kaller det i første omgang Andøy Miljø- og Forsyningsbase (Bladet Vesterålen 18.01.2012). På kontrakten, som er signert av Markussen, står også selskapets navn (kopi av kontrakt vedlegg 5).
Arealplanen for kommunen, første utkast, legges fram for kommunens formannskap. Her er “næringsutvikling av Saurabogen” skrevet inn (første utkast s.62). Formannskapet aksepterer ikke avsnittet om næringsutvikling i Saurabogen. Det tas ut av arealplanen, som deretter behandles på nytt.
Det engasjeres advokat for grunneierne. Men det går lang tid før de får svar fra advokaten.
2013:
2 dager før grunneiernes advokat svarer (høsten 2013), stifter Markussens selskapet Miljøforsyningsbase Nord AS i Brønnøysundregistrene (opplysninger vedlegg 6). Dette skjer altså nær 1 år etter at de har gått på døra til grunneierne og bedt dem signere på at de vil la Markussens kjøpe eiendommene deres.
Advokatens svar til grunneierne er at opsjonsavtalene for eiendommene som Markussen har gått ut med, er ugyldige fordi selskapet ikke eksisterte da disse ble signert.
I nasjonalt planverk legges det samtidig til rette for planen om å bruke Saurabogen til oljevirksomhet.
2014:
23. januar 2014 skriver Jan Markussen (H) en e-post til Kystverket, med kopi til ordfører Jonni Solsvik, der han slår fast at Miljøforsyningsbase Nord fortsatt er interessert i å kjøpe havna i Saurabogen (e-post vedlegg 7).
Havna avhendes ikke til miljøforsyningsbase Nord, men til privat grunneier Kenneth Elvan Lorentsen i 2015. Han trer (umiddelbart etter) inn i styret i det nystiftede datterselskapet til Miljøforsyningsbase Nord. Han intervjues til Andøyposten om hvilke planer han har for havna, noe han ikke umiddelbart svarer på.
Hva er galt med måten dette gjøres på?
Dersom ordfører og rådmann utfører tjenester i rollen som ordfører og rådmann, ikke i rollen som privatpersoner, handler de under kommunens ansvar. Begge bærer, som henholdsvis politisk og administrativ toppledere for alle innbyggere i Andøy, et stort ansvar.
Jobben de gjør er alvorlig og stor. Når ordfører og rådmann, med kommunen som offisiell avsender, starter prosesser som kan ha betydning for alle innbyggere i hele kommunen i mange år framover, da skal det skje på bakgrunn av et mandat. Mandatet skal de få gjennom vanlige politiske organer i kommunen, ikke fra seg selv. På den måten sikres gjennomsiktige, åpne, demokratiske prosesser, der alle har mulighet til å stille spørsmål.
Det er rimelig å stille spørsmål ved en beslutning som er tatt av Jonni Solsvik, i rollen som en svært sentral lederfigur i Andøy Høyre, sammen med og for å fremme andre Høyre-politikere. Det blir viktig å stille spørsmål rundt dette så lenge Solsvik bruker administrativ ledelse, som er ansatt og lønnet av kommunen, ikke av partiet, til å fremme partiets politiske synspunkter og ønsker.
Dessuten er det rimelig å stille spørsmål ved hvordan beslutningen om å holde prosessen om Saurabogen lukket, ble tatt, og når den ble tatt.
Det er i tillegg både riktig og viktig at noen våger å stille dette enkle spørsmålet: Fikk ekteparet Markussen fordeler i kraft av sine politiske verv i Andøy Høyre, da de stiftet selskapet
Miljøforsyningsbase Nord? Hadde Markussens tilgang på informasjon og kunnskap om hvordan de skulle gå fram, som de ikke ellers ville ha fått, om de var medlemmer i for eksempel Miljøpartiet De Grønne (istedet for Høyre)?
Det er mange år siden jeg sluttet å tro at det å stille spørsmål er en popularitetskonkurranse.
Det er mange år siden jeg sluttet å interessere meg for å få svar fra Andøy kommune.
Men så lenge det finnes ytringsfrihet og demokrati vil jeg fortsette å stille spørsmål.
Det bør også alle oppegående politikere i Andøy nå se behovet for å gjøre. Det hadde også vært relevant å rette spørsmål til Sivilombudsmannen og Andøy kommunes kontrolutvalg i denne saken.
Lykke til - og gledelig jul.