I dag har alle skolene i Sortland en kriseperm som sier en del om hvordan skolen skal opptre i forbindelse med ulike typer krisesituasjoner som seksuelle overgrep, død, og vold, men ingenting om for eksempel et mulig terrorangrep. Men en slik perm er på vei inn i hyllene.
I januar reiser rektor ved Sortland ungdomsskole, Vidar Halvorsen, til Tromsø for å kurses i krisehåndtering i forbindelse med terror. På kurset, som har tittelen «Kriseberedskap ved trussel mot skolen», lærer han og en rekke andre rektorer om hvordan man best mulig skal håndtere krise- og terrorberedskapssituasjoner. Kunnskapen han tilegner seg på kurset tar han med seg tilbake til rektorkollegiet i Sortland.
– Basert på dette skal vi i samarbeid utarbeide en plan for hvordan sortlandsskolene skal håndtere krise- og trusselsituasjoner, inkludert i forbindelse med terror, forteller Halvorsen.
– Må være forberedt
Halvorsen understreker viktigheten av at sortlandsskolen snarest får på plass en konkret plan om krise- og terrorberedskap og forteller at skolene i Sortland allerede har gode rutiner når det gjelder evakuering, men at det foreligger et behov for mer kunnskap om andre trusselsituasjoner, som for eksempel terror.
– Slik det er i dag, og med terrortragediene som har funnet sted den siste tiden, er det nødvendig at vi får noe nedfelt. Det har generelt vært lite drøfting om slike problemstillinger og har heller ikke vært noe pågang fra foreldre og andre som har hatt spørsmål. For selv om det ikke har skjedd noe alvorlig i skolesammenheng i Sortland, kan det forekomme terrorangrep også, slår Vidar Halvorsen fast.
Praktisk øving
Et moment i en slik plan, blir hvordan man på best mulig måte øver på terrorsituasjoner.
– Det er viktig å vurdere hvordan man øver, og at det ikke blir for dramatisk. Den mest aktuelle formen for øving i slike sammenhenger er evakuering. Slike øvelser vil ikke være like jevnlige som brannøvelser, men mer i form av en stabsøvelse, utdyper Halvorsen.
– Men disse planene skal ikke bare handle om mulige terrortiltak, men også inkludere andre tiltak i forbindelse med krise- og beredskapssituasjoner, slår Halvorsen fast.
Ulike tiltak
Trygve Ebbesvik fra firmaet Personalomsorg, er en av landets fremste eksperter på nettopp krise- og terrorberedskap. Det er han som skal holde kurset i Tromsø. Søkelyset er på hvordan skolen skal forholde seg til trussel- og terrorsituasjoner.
– Noen av områdene jeg retter søkelys mot er blant annet hvordan ungene blir ivaretatt i krise og beredskapssituasjoner, hvordan man forholder seg til foresatte, hvordan man samarbeider med politi og kontakt med media. Vi merker at det er stor etterspørsel etter slike kurs, presiserer Ebbesvik.
Per i dag mener han det er svært ulikt hvor godt norske skoler er forberedt på terror- og trusselsituasjoner.
– Fylkeskommunene har sendt ut veiledere til alle skoler som pålegger de å planlegge slike hendelser, men det er ikke alle som har kommet like langt, sier han.
Varslingssystem
Ifølge Ebbesvik er det mange ulike syn og anbefalinger på hva som er d en beste metoden å forebygge mot terror og trusler innenfor skolen. En av faktorene handler om å lage sikre skolebygg. Enkelte eksperter mener for eksempel at skoler ikke må være for åpne.
– Fordelen med åpne skoler at det blir mer gjennomsiktig ved at man får bedre oversikt. En anbefaling, som de fleste er enige om, handler om at alle skoler bør ha minst to rømningsveier, sier Ebbesvik.
Et annet tiltak, som blant annet skolene i Oslo er i ferd med å innføre, er et varslingssystem.
– Det er en stille varsling i form av koder. Poenget er at denne varslingen skal være diskret og ikke skape unødvendig panikk, sier han.
Skrivebordstrening
Å trene på krise- og terrorberedskap kan gjøres på flere måter. Ifølge Ebbesvik fraråder de fleste eksperter å gjøre de i form av praktiske øvelser.
– En fullskala øvelse med barn og elever skaper frykt. De fleste går inn for såkalte skrivebordsøvelser, sier han.
Når vi spør om det er tilstrekkelig, svarer beredskapseksperten:
– Men hvor ofte skal man egentlig øve? Det viktigste i slike situasjoner er at de voksne beholder roene, sier han.
Ifølge Ebbesvik er det svært viktig at alle skoler har en plan og er godt forberedt på en potensiell terroraksjon.
– Det er bare å se på terrortrusselen i dagens verdensbilde. Terrorangrep har forekommet på skoler i utlandet og kan gjøre det hvor som helt. Da vil det være ille dersom man ikke er forberedt, poengterer Trygve Ebbesvik.
Viktig med plan
Oppvekstsjef i Sortland kommune, Erik Strand, understreker at kommunen er svært opptatt av å få på plass en overordnet plan for terrorberedskap så raskt som mulig.
– Det er viktig at vi lager en plan som er skreddersydd for Sortlandsskolen og tar utgangspunkt i hvordan terrorberedskapen kan utspille seg i vår skole. Planen som blir utarbeidet er noe alle skal kjenne til. Det er også årsaken til at Vidar Halvorsen skal på kurs, sier han.
For defensive
Strand synes at den norske skolesektoren generelt har vært defensive når det gjelder å forberede seg på terrorberedskap.
– Man tenker ofte at det ikke er noe som skjer her, men vi må ta innover oss at det faktisk kan gjøre det. Derfor er det viktig at vi forbereder oss og øver best mulig, men vi må gjøre det på en måte som er tilpasset våre forhold og som ikke skremmer ungene, understreker han.
I august i år ble det bestemt at alle skoler i Oslo får et nytt varslingssystem som kan utløses i forbindelse med terror. Ifølge Strand er det ikke planlagt et lignende tiltak i Sortland.
– Grunnen til denne endringen er at når vi utvikler våre planer, vil vi vurdere ulike sider av beredskapen, slår Erik Strand fast.