Som 12-åring så Nanna dokumentaren «Åtte år og feil kjønn», som handler om en gutt som byttet kjønn, og ble jente.

Først da skjønte han at det var flere i samme situasjon, og at dette var noe som det var mulig å gjøre noe med. 13 år gammel, i bilen på E6 på vei til slektstreff, spurte han moren: «Mamma. Blir du sur hvis jeg vil bli gutt?».

Og når vi her skriver «han» om Nanna, er det fordi alt annet føles helt feil for han.

Har tatt to operasjoner

Mats Nilsen, som han nå heter, har siden den gangen gått gjennom to av tre kjønnsskifteoperasjoner.

Høsten han fylte 14 henviste fastlegen hans han til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), som igjen henviste til psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet. Det er de som tar for seg personer med kjønnsdysfori, altså ubehag ved at anatomisk kjønn og egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke matcher.

For det var nettopp sånn Mats følte det.

På barneskolen ble klassen delt inn i gutterekke og jenterekke i gymtimene. Mats følte ikke at han passet inn sammen med jentene, men som jente var ikke gutterekka lov. Så da sto han på midten.

Siden utgangen av tiende klasse, da klassekameratene fikk vite at han skulle bytte kjønn, har han levd med navnet Mats. Klassen skulle til London, og Mats ville ikke at folk skulle spørre om hvorfor han helst ville shoppe i guttebutikkene.

Rikskjendis over natta

En lørdag i slutten av september i 2013 prydet Mats forsida av helgeutgaven av Aftenposten. Han hadde akkurat fått sin aller første hormoninjeksjon, og sto frem med sin historie om å være født i feil kropp. Én uke senere fortalte han Anne Lindmo i beste sendetid på NRK det samme. TV2 var allerede i gang med å spille inn dokumentarserien «Født i feil kropp», der Mats er med.

Les også: - Identiteten din sier du er gutt, men så er du født i jentekropp

Serien, som ble vist på tv høsten 2014, vant senere Gullruten i kategorien «Beste dokumentar- eller faktaserie».

Til lokalpressen var han derimot avventende med å stille opp.

- Det var så mye akkurat da. Siden dokumentaren skulle vises, var det ikke så viktig å stå frem. Jeg følte ikke at det hadde så stor effekt om jeg fortalte det til folk her. Jeg trodde jo ikke at det var andre i samme situasjon her i Vesterålen, sier Mats.

Flere i samme situasjon

Der tok han imidlertid feil. Etter oppmerksomheten i media, kom han i kontakt med flere personer i regionen, som også er født i feil kropp. Nå er dette personer han har god kontakt med.

– Folk har nok vanskelig for å forstå ordentlig hva dette er, fordi de ikke har gått gjennom det selv. Det er derfor en frihet å være sammen med andre i samme situasjon, fordi man trenger ikke å forklare så mye, sier Mats.

Fikk diagnosen

Som 16-åring kunne Mats endelig starte hormonbehandlingen han hadde ventet så lenge på. Han fikk diagnosen transseksualisme, og den første dosen testosteron. Det var begynnelsen på veien mot skjeggvekst, mørkere stemme, og en mannskropp.

Mats har vært inn og ut av Rikshospitalet en rekke ganger de siste årene, for operasjoner og hormonbehandlinger. En hjertefeil gjorde legene en stund usikre på om han kunne få hormonene. Heldigvis var ikke det noe problem.

Ingen overraskelse

Det var ingen i klassen som ble særlig overrasket da de fikk høre at Nanna fra da av var Mats. Han har alltid trivdes best langt unna alt som heter kjoler, tyll og rosa. Støtten fra klassekamerater, familie og venner har vært bra, men Mats bedyrer at det ikke har vært en veldig stor «snakkis». I alle fall ikke som han har fått med seg.

– Det var vel bare akkurat da jeg var på tv. De lurte på når jeg skulle være med. Det er vel ikke sånt folk snakker så mye om. Jeg vet ikke om det er fordi de er redde for å snakke om det, eller at de tror at jeg ikke vil snakke om det, sier Mats.

«Ho» Mats

I motsetning til de fleste andre, har Mats selv valgt sitt eget navn.

– Jeg hadde et merkelig, gammeldags navn før, så jeg ville velge noe enkelt. Det er bare fire personer i Norge som heter Nanna Sofie. Eller, vel. Nå er det bare tre, sier han og ler.

– Det sto mellom Mats, Lukas, Mikael og Markus. Men Mats var det som føltes mest riktig, sier Mats.

Nå er det i stedet en tre år gammel shetland sheepdog som har fått navnet Lukas. Han løper rundt på stuegulvet der Mats bor sammen med mamma Sonja og hennes kone Grethe.

Sommeren før videregående hadde de prøving av navn. Da de kom hjem fra ferie kunne mamma Sonja og Grethe navnet. Det vanskeligste var kanskje å endre det nordnorske særuttrykket «ho» og «han» foran navnene. I en periode var han «ho Mats».

– Onkelungene mine, og ungene til søskenbarnet mitt tok det fort. De eldre var litt tregere. Men jeg skjønner jo det. Når ho mor skal ha tak i mamma ramser hun jo opp navnene til hele slekta, sier Mats og ler.

Det ble også litt knotete da Mats skulle fortelle om da han var «lita».

– Men jeg er åpen, og vil ikke skjule hvem jeg var. Mange i samme situasjon har bare lyst til å glemme tida før kjønnsskiftet, men jeg er ikke sånn. Det er en del av identiteten min.

Lekte trollmann

Selv om det var først etter videregående at Mats byttet navn, har han nemlig alltid følt seg som en gutt.

Kjole likte han ikke å bruke, men noen ganger måtte den på likevel, som i bursdager, eller som bunad på 17. mai.

– Bunaden hadde cape, så jeg pleide å late som om det var en trollmann- eller superheltkappe. Jeg pleide å kle meg ut mye, sier Mats.

En av de store favorittene var Harry Potter. Mats kunne filmene utenat, og har lest bøkene, lekt med Harry Potter-lego og kledd seg ut. Mye sammen med søskenbarnet Asgeir, som er to år eldre. Han har vært et stort forbilde for Mats gjennom hele oppveksten.

Viktig med åpenhet

Mamma Sonja har stått fjellstøtt ved sønnens side hele veien.

– Mamma har én mappe med alle tingene til hunden, og én mappe for meg, ler Mats.

Med en mamma som er rådgiver på Sortland videregående, var alt det praktiske ordnet da Mats skulle begynne på skolen. Lærerne var klar over hans historie, og navnet var endret i alle register, så Mats skulle slippe å oppleve å få brev i navnet Nanna.

Mats er nå leder for ungdomsforeninga i Harry Benjamins ressurssenter, en organisasjon for folk med diagnosen transseksualisme. Mamma Sonja leder foreldreforeninga. For Mats har det hele tiden vært viktig å være åpen.

– Jeg har lyst til at folk skal få vite og lære om transseksualisme. Jeg tror at det at jeg har vært åpen har gjort at jeg aldri har blitt mobbet, sier Mats.

Han håper at hans åpenhet kan bidra til at ting blir litt enklere for de som kommer etter.

Vil ha mer helse i skolen

Nå etterlyser han større fokus på helse i skolen. Spesielt trekker han frem ungdom og helse, samt psykiske lidelser som viktige tema han mener bør få større fokus.

– Vi har jo seksualundervisning, men det er for lite. Det eneste man lærer er jo hvordan man skal sette på en kondom, sier han, og legger til:

– Vi har jo sløyd og sånt. Det er jo ubrukelig for mange senere. Det er mye viktigere med helse. Man lærer lite om mental helse før man eventuelt tar psykologi på videregående.

Mange flinke piker

Mats tror at ungdom i dag opplever større press fra samfunnet om at man skal lykkes, enn hva som har vært tilfellet tidligere.

– Man ser at det er mange flinke piker der ute. Ungdommer føler på en klokke som tikker. Du har dårlig tid på deg til å få gode karakterer, bra utdanning, for å tjene masse penger og ha det så bra, sier Mats.

Selv er han ikke opptatt av penger. Han søker seg nå inn på sykepleierstudier i Harstad, og mener at det er mye viktigere å trives, enn å ha mye penger.

– Jeg vil ikke leve sånn at jeg gleder meg til å gå av med pensjon. De siste årene har jeg brukt mye tid på å bli kjent med meg selv. Jeg tror nok jeg har tenkt mer enn andre på min alder. Men hva vet jeg. Jeg vet jo bare hvordan det er å være meg.