I et intervju med VOL fredag, sier sortlandsordfører Tove Mette Bjørkmo at det er en sannhet med store modifikasjoner at kommunene får mer i forbindelse med neste års budsjett. Tidligere ordfører i Sortland - nå statssekretær i Kommunaldepartementet, Grete Ellingsen, mener at Sortlands økonomi og inntekter krever en mer nyansert analyse enn de ordføreren kommer med i intervjuet.
– Det har vært viktige endringer i befolkning og kriteriedata for Sortland. Antallet 6-15-åringer går ned for kommunen fra 2016 til 2017, dermed får kommunen mindre utgifter blant annet til grunnskole. Når tallet på antall barn i denne aldersgruppen går ned, vil det være en direkte årsak til at kommunen mister inntekter. Sortland vil miste inntekter på grunn av endringer i befolkningssammensetningen innenfor flere områder. Disse faktorene virker inn på økonomien og krever en grundig tilnærming for hvordan man planlegger økonomien, forklarer hun overfor VOL.
Nytt inntektssystem
Ellingsen sier at kommunenes inntekter også er påvirket av et nytt inntektssystem, der kommuner som har størst avstander, blir fullt ut kompensert for det.
– Men Sortland kommer ikke inn under denne ordningen og får derfor ikke den kompensasjonen. Sortland er stor nok til å drive enda mere effektivt på administrasjonen av flere tjenester. Fokuset for kommunens politiske ledelse burde være hvordan man kommer dit, mener statssekretæren.
Dårligere regnskap
At Sortland og andre distriktskommuner har fått dårligere kår, mener derfor Ellingsen ikke medfører riktighet.
– Både Sortland og flere andre kommuner har gått med et regnskapsmessig overskudd i flere år frem til nå. Skatteinngangen har på landsbasis gått opp i 2016, og det presenteres et generelt kommunebudsjett der gjennomsnittskommunen i Norge får god vekst. Dersom man sammenligner tallene for kommuneøkonomien i denne stortingsperioden med forrige under rødgrønn regjering, vil man se at kommunene har hatt gode år de siste årene, sier hun.
Ellingsen peker videre på at realveksten i den frie inntekten per innbygger i Sortland kommunene har vært på 0,6 mot 0.1 prosent per innbygger under den rødgrønne regjeringen.
– Å påstå at det er distriktsuvennlig politikk, er derfor enkelt. Kommunene har over flere år nå fått en god del penger, og det er flere ordninger som bygger rundt akkurat dette, sier hun.
Håper kommunen ser sammenhengen
Nå håper Ellingsen at den politiske ledelsen i Sortland kommune ser tallene i en større sammenheng, både når det gjelder økonomi og når det gjelder kommunestruktur.
– Økonomien og utviklingen i kommunene gjør at en må bruke dette som springbrett for hvordan vi skal løse utfordringer i fremtiden. Fordi vi ikke har store avstander og ikke får kompensasjon, er det viktig å drive mer effektivt og stille oss spørsmålet om det ikke er en fordel å skape større og mer robuste miljøer, sier hun.
– Fylkesmannen i Nordland har også nettopp kommet med en grundig rapport om hvilke utfordringer kommunene i Vesterålen står foran i forbindelse med ny kommunestruktur, og nettopp det bør man bruke tid til å se nærmere på. Toget er ikke gått enda, og Sortland kan fortsatt ta initiativ og grep om egen fremtid, slår Grete Ellingsen fast.
Nåværende ordfører reagerer
Ordfører i Sortland, Tove Mette Bjørkmo, reagerer på uttalelsen til sin forgjenger.
– Jeg kom ikke akkurat til dekket bord når det gjelder kommunesammenslåing. Selv om alle kommunene i Vesterålen i forrige periode var styrt av Høyre og Frp var det overhode ingen interesse for sammenslåing, og det er det fortsatt ikke, sier Bjørkmo.
Hun mener det Ellingsen i realiteten sier er at Sortland må gjøre noe med skolestrukturen når hun kommenterer at antallet 6-15-åringer går ned og fører med seg inntektstap, og at det må stilles spørsmål om kommunen kan dra fordeler av større og mer robuste miljøer.
– Selv om det blir noen elever færre i en klasse, blir det vanskelig å drive det noe billigere uten å se på helhet og skolestruktur. Ellingsen gikk selv til valg på å beholde skolestrukturen i Sortland, minner Bjørkmo om.