– Vi føler at dette utsagnet er å tråkke på oss som er avhengige av fysioterapi resten av livet, sier Toril Andreassen.

Hun fikk påvist en hjernesvulst for 15 år siden, og har ikke kunnet jobbe med regnskap som før, siden den gangen. Hun har blitt hjerneoperert tre ganger, og er nå minstepensjonist og uføretrygdet.

– Jeg tåler ikke stress. I tillegg får jeg kramper i muskulaturen. Hvis jeg ikke trener, knyter det seg helt, sier hun.

Les også: – Vi må prioritere

Het debatt

Den siste måneden har debatten om driftstilskudd til private fysioterapeuter gått heftig for seg på VOL og i Sortlandsavisa.

Da politikerne vedtok kommunebudsjettet i desember, fant de ikke plass for en fortsatt opptrapping av tilskuddet. De privatdrivende fysioterapeutene har varslet kutt i to årsverk som følge av dette.

Den politiske posisjonen har argumentert med en trang kommuneøkonomi, der de ikke fant rom for en økning i budsjettet.

Se alle innleggene i fysioterapisaken

– Avhengig av tilbudet

Nå velger flere pasienter ved Sortland Fysioterapi å stå frem med sin bekymring. På instituttet er det en pågående underskriftskampanje for å få fulle driftshjemler til fysioterapeutene. Per i dag har de som jobber på Sortland fysioterapi 70 prosents hjemmel, etter at det for noen år tilbake ble søkt om å dele opp de 100 prosents hjemlene de hadde.

Anne Lise Ditlefsen, Cecilie Svendsen, Berit Lavik, Toril Andreassen og Karin Janne Pettersen er alle uføre som følge av sine sykdommer.

Alle trener to eller tre ganger i uka, og har vært til fysikalsk behandling i minst ti år.

– Den kommunale fysioterapitjenesten har ikke et tilbud til vanlige, syke folk. Vi er helt avhengige av det tilbudet vi får på Sortland fysioterapi, sier Andreassen.

Bekymret

De frykter at det varslete kuttet i årsverk vil gå ut over mengden trening de får, samt vil sørge for enda lengre ventelister.

– Vi vil få mindre trening fremover, og ventelista vil bli lengre. Jeg synes at det er en merkelig prioritering. Helse må komme først. Jeg har ikke behov for å gå på kino eller konserter på Kulturfabrikken. Jeg har behov for fysioterapi for å fungere i hverdagen, sier Andreassen.

– Det er klart at politikerne bare har én pott å ta av, og jeg vet at det er vanskelig, men dette er en av de viktige prioriteringene, legger hun til.

– Søkte oppsplitting

Oddmund Enoksen legger i sitt debattinnlegg ansvaret over på fysioterapeutene.

– Siste oppsplitting søkte de om i 2006 for å kunne øke fra 4 til 5 fysioterapeuter. I søknaden, ført i penn av Terje Toften, ble det argumentert med at oppsplittinga ville medføre en utvidelse av tilbudet uten at kostnadene for kommunen ville øke. Det ble også argumentert med at instituttet ville få flere å dele egne driftsutgifter med, skriver Enoksen.

Regionleder i nordnorsk fysioterapeutforbund, Hans Leo Dagsvik, har kastet seg inn i debatten:

– Dimensjonering av helsetjenestene er kommunens ansvar. Selv om en fysioterapeut søker om å få splittet opp sitt tilskudd, er det kommunen som tar beslutningen og som står ansvarlig for denne, sier han i et innlegg på VOL.