Ordfører i Sortland, Tove Mette Bjørkmo forteller at den klare beskjeden formannskapet fikk av vegdirektøren, er at bompenger kan gi ei helhetlig løsning for Vesterålsgata.

– Vi er falt ut

– Men slik situasjonen er nå, er det ikke grunnlag for å ta opp saken. Om kommunestyret ikke erkjenner at dette er en måte å få det løst på, står vi nå der vi er i dag, sier Tove Mette Bjørkmo. Hun tilføyer at landtidsplanene til Nordland fylkeskommune om regional transportplan ligger 12 år fram i tid.

– Og der ligger ikke Vesterålsgata inne. Den ligger der som et alternativ om der er brukerfinansiering. Og når ikke det er et alternativ, er vi falt ut, sier hun.

Hun forsøkte i kommunestyret å argumentere for brukerfinansiering.

– Det var det budskapet jeg prøvde å si i kommunestyret når vi behandla saken. Man kan gjerne mene at det er et offentlig ansvar og at det offentlige må betale for det, men da må vi stå i den lange køen, og den er ganske lang i Nordland. Det er det ene valget opp mot det andre, sier Bjørkmo.

Større andel for næringslivet

– Det tredje alternativet er at utbyggerne i næringslivet må betale en mye større andel. Penger faller ikke ned fra himmelen, og vi kan ikke så frø og få dem til å gro. Nordland fylkeskommune har fått mindre penger å rutte med fra regjeringen, og har mindre penger å drifte for og bruker store summer i daglig drift på veier, ferge og båt. I fylket brukes det like mye på ferge og båt som veivedlikehold, det er ikke små summer og over en milliard som går til sjøsida. Det er like mye som til vei, dette kjenner jeg til fra min tid som samferdselsråd, sier Bjørkmo.

Hun opplyser at Geir Jørgensen i møtet også fortalte om nye tunnelforskrifter.

– Vi har mellom 20 og 30 tunneler som skal oppjusteres etter de nye forskriftene. I den nye økonomiplanen ligger det inne én tunnel, det er ikke penger til mer. Så etterslepet er enormt, også på bruer og på vei er det et etterslep i Nordland på 8 milliarder kroner. Det er realitetsbildet, så må man gjøre valg ut fra det, sier hun.

Ville ha pakkeløsning

–  Mitt poeng var at vi kunne sydd en pakke, som gjorde at vi kunne kombinert gang- og sykkelvei på strekningen Sigerfjord-Strand, gang og sykkelvei over Sortlandsbrua og Vesterålsgata. En slik pakke ville blitt en miks av riks- og fylkesvei, sier Bjørkmo.

– I utgangspunktet har man sagt ja til bompenger på Hålogalandsveien, kommunestyret sa ja til det i 2013. Vi kunne fått en kombinert en slik pakke som løste de utfordringer vi har, jeg har diskutert det med Statens vegvesen om rom til å få det til. Det har de sagt de er positive til, men jeg er stoppa i arbeidet om å få lov til å få det godkjent, sier hun

Trafikken er så stor i Sortland, at brukerfinansiering ville latt seg gjøre.

– Trafikkgrunnlaget er høyt, og vel egnet til den måten å finansiere på. Så det kunne man fått gjort. Det er selvfølgelig sånn i utgangspunktet at ingen ønsker bompenger, det er ingen ønskedrøm og det mener ikke jeg heller. Men det er et valg man har gjort nå, sier Bjørkmo.

Summen for å passere, ville ikke nødvendigvis blitt så høy.

– Nei, jeg tror ikke den ville trengt å bli så høyt. I Harstad har man et makstak på 700-800 kroner i måneden. Hva folket synes og mener om bompenger vet jeg ikke. Jeg er nødt til å ha et kommunestyrevedtak i ryggen for å gå videre og vurdere dette, det må forankres i kommunestyret, sier hun.

Konsekvensen av valget kommunestyret har gjort, er at andre rykker forbi i køen.

– Slik det er nå er det lett å få fordi oss. I Nordland er det Meløy, som har et helt annet trafikkgrunnlag enn vi. De trenger opprusting av vei, og der er de positive til brukerfinansiering, så de kommer til å gå foran oss. Det samme har skjedd tidligere, når man kranglet på Helgeland om bompenger, sa Bodø ja, og dermed ble de skjøvet foran, poengterer Bjørkmo.

– Vi har ei kjempeutfordring

Sortlandordføreren sier byen har ei kjempeutfordring når det gjelder framkommelighet. Og mer trafikk skal det bli.

– Spesielt i rushtida på morgenen og ettermiddag til og fra jobb og skole. De som skal hjem fra jobb og hente unger i barnehage, der er mange som har tøffe utfordringer og står i kø, og vi trenger å få ei framkommelighet som er fornuftig, sier Bjørkmo.

Hun viser til at tungtrafikken på veiene i Vesterålen kommer til å ha ei formidabel økning.

– Vi har ei utvikling innen havbruk der Inge Berg har havfarmene, og når de kommer i drift vil han doble sin virksomhet og produksjon. Det betyr en dobling i trafikken også, i dag har han 20-30 trailere i døgnet per dag fra Nordlaks. Og disse skal passere gjennom Sortland og videre ut, sier hun.

– Det jeg prøver å gjøre hele tiden er å påvirke fylkesrådet, fylkestinget og de nasjonale myndigheter for behovet for veiutbygging er absolutt til stede hos oss. Men nå står vi i den situasjonen at vi ikke er nevnt i Nasjonal transportplan, ikke i regional transportplan og Hålogalandsveien stopper i Langvassbukta, sier ordføreren.