Vinordlendinger er heldige som om vinteren har tilgang på blodfersk skrei av høykvalitet. I Tromsø kan vi kjøpe god fersk fisk og reker 365 dager i året. Fersk fisk er førstevalget tilbetalingsvillige forbrukerne. Dette haroppdrettsnæringen registrert. I 2013 var87 prosent av laksens eksportverdi på totalt 40 milliarder kroner knyttet tilferske produkter.

I torskefiskeriene harman i liten grad tatt inn over seg markedenes etterspørsel etter fersk fisk,selv om prisene på fersk torsk er høyere enn frossen torsk. I 2013 ble bare 18prosent av torsken eksportert fersk. Itillegg er prisene på fersk torsk (uten hode) under det halve av prisene påfersk laks (med hode) (18 mot 39 kr/kg).

Mens oppdrettsnæringen produsereretter markedsønsker og får betalt for salg av fersk laks direkte tilforbrukerne, nøyer torskenæringen seg med å eksportere størstedelen avfangstene til lavere betalte produkter som frosne og saltede halvfabrikata forvidere foredling i andre land.

Det er lett åvære enig i Fiskeriminister Aspaker som til det amerikanske nettstedet SeafoodNews 9. januar i år uttalte at: “..vi får for dårlig betalt for torsk, og vi mågjøre noe”. Aspaker peker på behovet for mer forskning og utvikling som tiltak.Paradokset er imidlertid at forskningen og industriell erfaring hartilstrekkelig kunnskaper om de faktorene som påvirker fiskens verdi. Problemeter snarere at fiskerimyndighetene ikke har tatt denne kunnskapen tas i bruk.

Forskningen tyder på to hovedårsaker til lavetorskepriser: 1) Fiskereguleringer er i liten grad tilpasset markedsønsker. 2)Norges Råfisklags prisfastsettelse betaler ikke fiskerne etter kvalitet.

De fiskernesom kun tenker kortsiktig på å fiske størst mulig kvantum til lavest muligkostnader, vil helst fiske mest mulig om vinteren på torskens gytevandring tilkysten. Problemet er at det oppfiskede kvantumet blir mye større ennferskfiskmarkedet kan ta unna før kvaliteten forringes etter 6-10 dager påis. Dette er forsterket av sterkeøkninger i de totale kvoter de senere år.

Forbrukerevil vi ha tilgang på fersk kvalitetsfisk hele året. Det tar også tid å byggeomdømme og tillit mellom forbrukere og leverandører. Dette haroppdrettsnæringen lykkes med over tid gjennom leveranser av en stabil kvalitet,men ikke torskenæringen som kan levere en sterk varierende fiskekvalitet.Årsaken kan være at fartøy tar større fangster enn de har kapasitet til å tavare på kvaliteten av.

Problemetforsterkes gjennom Råfisklags prispolitikk som med loven i hånd sikrer allefiskerne en minstepris på fersk fisk uavhengig av kvalitet. Minsteprisen settesofte så høyt at fiskerne ikke oppnår bedre priser på kvalitetsfisk enn fordårlig fisk. Dette til forskjell fra norske frysetrålere og kystfiskere i alleandre europeiske land, hvor fisken selges på auksjoner som betaler etterkvalitet.

Fiskeriministereni det nye Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for både reguleringeneav selve fisket og Norges Råfisklags prispolitikk. Resultatet itorskefiskeriene er at fisken styres bort fra de best betalende markeder, giret dårligere tilbud av fersk kvalitetsfisk til forbrukerne og mindreeksportinntekter og verdiskapning på kysten.

Denneutviklingen kan endres. Fisket kan reguleres slik at fartøygrupper som levererfersk kvalitetsfisk gis prioritet ved tildeling av fiskekvoter. Et tiltak iriktig retning for 2014 er fiskeriminister Elisabeth Aspakers åpning for frittfiske for mindre fartøy under 11 meter som leverer dagsfanget fersk fisk. Dette fisketdrives med ressursvennlige redskaper som line- og handsnøre som også betyr myefor økonomien og bosettingen i de mindre kystsamfunnene.

Dette bør følges oppmed fiskekvoter til høsten for et friere fiske med større fartøy som kanforbedre tilbudet også i denne årstiden av fersk fisk fanget medressursvennlige redskaper.

I tillegg måmyndighetene og fiskerne, som i praksis styrer Norges Råfisklag, iverksettetiltak som sikrer fiskerne bedre pris for de beste fiskekvalitetene. Innføringav fiskeauksjoner som betaler høyere priser for kvalitet sammen medminstepriser på et betydelig lavere nivå er slike tiltak.

Fiskerne kan på sinside gjennom Råfisklaget sørge for å ta i bruk tilgjengelig ny teknologi som istørre grad kan sikre den beste fiskekvaliteten fra fangst til forbrukerne:Fisk kan oppbevares levende i oppdrettsmærer etter fangst for salg nåretterspørselen av kvalitetsfisk er best.

I tillegg kan de ta i bruktilgjengelig ny teknologi som gjør det mulig å bevare den ferske kvaliteten vedkontrollert frysing og tining av fisk. Begge disse teknologiene kan drives ismå skala som gjør det mulig å fiske fisken når kostnadene er lave, lagre denlevende eller frosset for senere salg av høy verdi fersk kvalitetsfisk åretrundt.

Som et ledd ien slik omlegging, er det helt avgjørende at Fiskeriministeren sørger for atbåde Mattilsynet og Fiskeridirektoratet bidrar som rådgivere, problemløsere ogkontrollører i forvaltningen av fisken som er en fellesskapsressurs.

Kvalitetskontrollen i dag er ikke tilfredsstillende. Mattilsynets egne stikkkontroller har avdekket store mangler i hele produksjonskjeden. Dette arbeidet må intensiveres.Fiskerimyndighetene må også være mer aktiv for å utvikle en ressursforvaltningsom ikke hindrer tilbudet av kvalitetsfisk. I dag er det for eksempel uløsteproblemer mellom næring og myndigheter om hvordan vekten på fisken skalregistreres.

Sist men ikke minst må det forutsettes at Norges Råfisklag som enfiskereid organisasjon med et viktig forvaltningsansvar, sørger for etprissystem hvor god kvalitet honoreres og dårlig kvalitet straffes på pungen.

Det står om torskefiskerienes langsiktige omdømme og potensiellebetydelige gevinster i sjømatmarkedene, noe oppdrettsnæringens suksess til fullehar dokumentert.

 Torbjørn Trondsen, professori fiskerimarkedsføringArne Luther, tidligere regiondirektør i FiskeridirektoratetFinn Nilsen, tidligere direktør i Fiskerikreditt