5. mars 2013 skjer det utenkelige for familien Larsen på Frøskeland. Telefonen ringer. Gunn-Berit Larsen svarer. I telefonen forteller noen henne at de tror datteren Veronica har vært involvert i en alvorlig bilulykke.
Veronica og to venner er på vei til Melbu etter å ha kjørt en kompis til Sigerfjord. De er kommet til Lekang midt mellom Stokmarknes og Melbu. På veien er en tynn ishinne. Lenger framme er et berg. Bilen treffer berget med voldsom kraft. I den påfølgende rettssaken slås det fast at bilen må ha holdt minst 93 kilometer i timen. Veronica dras livløs ut av bilen. Gjenoppliving skjer på stedet.
Det var sant
Mamma Gunn-Berit klarer ikke helt å tro på det hun hører i telefonen. Hun ringer politiets nødnummer 112. Var det som hadde blitt sagt i telefonsamtalen virkelig sant?
Det var sant. Hennes 18 år gamle jente er en av tre skadde ungdommer etter en trafikkulykke i Hadsel. Gunn-Berit tror og håper at det ikke det er så alvorlig.
Moren drar til sykehuset på Stokmarknes og får vite at Veronica har store hodeskader. Når ambulansehelikopteret letter i retning Tromsø og UNN, er moren med.
- Jeg klarte ikke å se på Veronica. De jobbet med henne hele flyturen. Jeg fikk vite at det kun var et lite håp, derfor skulle de gjøre et forsøk på å berge henne.
På sykehuset i Tromsø venter også Veronicas far.
Mirakelet
På UNN forteller legene at Veronica har en knust fot, skader i hode, rygg og bekken. Det tar en uke før spesialistene våger å operere skadene. 18-åringen ligger i koma en lang måned. Ingen vet om hun kommer til å overleve. Legene er bekymret. Det ser ikke bra ut.
- Jeg er sikker på at hun reagerte på meg, sa jeg til Veronicas far sent en kveld da vi gikk ut av sykehuset etter å ha våket over datteren vår.
Veronica husker ingenting før to måneder senere. Men moren glemmer ikke det som skjedde da hun kom tilbake på sykebesøk morgenen etter.
- Hører du mamma og pappa, spurte Gunn-Berit.
Veronica nikket svakt.
Da begynte ting å skje.
- Hun kleip oss litt i hånda. Vi ventet på om hun kunne spise selv, om hun kunne prate. Hver lille ting hun gjorde var et stort under. Det holdt meg og faren hennes oppe.
Veronica våkner
Det er blitt et nytt år. Det er et mirakel at hun lever.
I slutten av juli i fjor var hun frisk nok til å dra til rehabilitering for ryggmargskadde ved St. Olavs hospital i Trondheim. Avdelingen har ti sengeposter.
- Alle ble som en familie for meg, forteller hun med et stort smil om munnen.
Veronica forteller om en fin tid.
- Jeg fikk være med på mye. Vi besøkte NRK-bygget, var på Rosenborg-kamper og fikk omvisning på Lerkendal stadion. Men det er litt vanskelig å heie på Rosenborg når hjertet tilhører Tromsø IL.
Framskritt
I høst fikk hun endelig komme hjem.
- Jeg var som en seksåring på julaften. Det var helt fantastisk å komme hjem til kjente og kjære.
Etter en stund flyttet hun midlertidig fra Frøskeland til Holmstad. Veronica er positivt innstilt og merker fremskritt hver dag.
- Hverdagen er hverdagen som den var i Trondheim - jeg skal fortsatt fokusere på trening. Etter hvert skole. Det er det dagen min går ut på. Å få dagen til å gå.
Rullestolen kommer til å være et hjelpemiddel resten av livet.
- Jeg har fått beskjed om at jeg ikke kommer til å gå igjen. Ryggmargen er komplett, men den er skadet og er tynnere enn den skal være. Det er årsaken til at jeg er lam. Venstre arm var også lam. Jeg har fått liv i den, men ikke følelsen tilbake, forteller hun.
Selv om kroppen er annerledes enn før ulykken, er Veronica den samme.
- Det er bare det at jeg ikke kan løpe og gå. Jeg drev med all slags sport: fotball, slalåm, ski, svømming, ramser hun opp.
Hun har satt seg ett mål for framtiden.
- Jeg skal stå på slalåm igjen. Hjelpemidler er nødvendig, men jeg kan sitte.
Takker venner
Den unge mannen som kjørte ulykkesbilen i mars var da hennes beste venn.
- Vi har ikke hatt kontakt etter ulykken. I starten ønsket jeg at han tok kontakt, men man får ikke alltid det man vil ha, har jeg funnet ut.
Etter hjemkomsten til Holmstad i høst har Veronica vært ute med venner. Hun har også endelig fått møtt sine to hunder Rooney og Aira. Katten Tarzan hadde hun fra før.
- All støtte fra kjente og kjære har vært fantastisk, tusen takk alle!