I budsjettreguleringa i Sortland Kommunestyre ble det før sommeren vedtatt at skolene i Sortland må spare inn 1,5 millioner kroner nå i høst.
Rektorene ved skolene i Sortland ble informert om dette i et skoleledermøte 11. juni. På møtet ble det vedtatt at besparelsen blir fordelt på skolene ut fra elevtall. I oversikten for hver skole på disse sidene, ser du hva de forskjellige skolene må spare.
Dette må de spare:
Sortland ungdommskole: kr. 479.000,-Sortland barneskole: kr. 274.100,-Lamarka skole: kr. 264.800,-Sigerfjord skole: kr. 102.600,-Holmstad skole: kr. 142.300,-Maurnes skole: kr. 88.700,-Strand skole: kr. 99.100,-Holand skole: kr. 49.000,-
Mest i sentrum
Hardest går det ut over Sortland barneskole og Sortland ungdomsskole. Med sine 235 elever må barneskolen spare inn 264 800 kroner, mens ungdomsskolen med sine 479 400 kroner.
Rektor ved Sortland Ungdomsskole, Vidar Halvorsen, forteller til SA at de må finne en måte å kutte 1,3 stilling ved oppstart.
Hvordan de skal få til dette og opprettholde driften skal han og staben hans fortsette å jobbe med etter ferien i begynnelsen av august.
Maurnes skole pusses i disse dager opp, men må finne en måte å spare 88.700 kroner i driften på. Rektor Kristin Myrseth Krekling vet ikke helt hvor de skal spare inn pengene.
– Jeg kan ikke svare eksakt på dette nå. Det må spares i et allerede trangt budsjett på alt fra lønn til drift, sier Myrseth Krekling.
Forstår ikke logikken
Leder i lokallaget av Skolelederforbundet og rektor ved Strand skole, Per-Aage Krekling, er i harnisk over kuttene som nå er pålagt sortlandsskolene.
– Jeg ser ikke logikken i at vi nå skal kutte. I siste kommunestyre ble det klart gitt uttrykk for ei sterk og felles satsing på skolen i Sortland. Jeg kan ikke se at denne problematikken er nevnt i samme møtet. Kuttet i forbindelse med budsjettrevisjon vil få klare følger for kvaliteten på opplæringa i sortlandsskolen. Det begynner å nærme seg en grense for hvor lenge man som skoleleder kan sitte med ansvar for stadig trangere rammer og stadig økende krav, sier han.
Strand skole må kutte 95 .000 kroner, og Krekling vet per dags dato ikke hvor han skal finne rom for kutt.
Frist 1. september
Under skoleledermøtet ble skolene informert om at de må ha en plan for besparelsen innen 1. september.
Kommunalsjef for økonomi, og for tiden stedfortreder for rådmann Rolf M. Lossius Johnny Kvalø, forklarer årsaken for kuttene på følgende måte.
– Bakgrunn for dette kuttet, og for så vidt alle kutt, er at kommunen i fjor høst hadde en differanse i det økonomiske handlingsrommet i 2015 på ca 16 millioner kroner. Det vil si at inntekter og driftsutgifter hadde en ubalanse som måtte dekkes inn i løpet av 2015. Alle rammeområdene fikk i oppgave fra rådmannen å vurdere inndekning innenfor egen organisasjon. Dette arbeidet resulterte i at rådmannen samlet la frem et budsjettforslag i balanse, og som kommunestyret i stor grad vedtok. Så er det slik at når innsparinger må gjennomføres innenfor den enkelte sektor, må den enkelte leder prioritere hvor denne reduksjon må være, slik at både tjenestetilbudet og tjenestenivået opprettholdes på best mulig måte for mottaker og bruker, sier han.
Har et ansvar
Han har forståelse for at slike kutt skaper reaksjoner, men minner på at rektorene ved hver skole har et ansvar, også økonomisk.
– Kutt i tilbud og tjenester vil alltid innebære diskusjon, både internt og eksternt, men det er viktig å presisere her at alle rektorer har økonomiansvar innenfor en definert ramme, og samtidig ivareta et forsvarlig tjenestetilbud.
Ellingsen: - Vi skal fortsette å satse
Ordfører Grete Ellingsen, kjenner seg ikke igjen i kritikken, og viser blant annet til at rektorene har et ansvar for å holde seg innenfor rammene.
– Vi satser og vi skal fortsette å satse. Med planen Kvalitet i skolen, sikrer vi en felles og lik utvikling av kvalitetsplattformen til alle skolene i Sortland. Vi ønsker å sikre at det blir likt uansett om man går på en stor eller liten skole og uavhengig av hvor man bor. Tilsynelatende kan det hevdes å være motstridende når man ser at det skjer kutt i en sektor samtidig som det skal satses. Til det vil jeg si at rammene for skole og oppvekst har vært tilført betydelig med midler de siste årene. Når det i en budsjettregulering kommer opp at det skal skje en reduksjon så handler det om at man er i ferd med å bruke mer enn det som opprinnelig var gitt som ramme. Derfor så må det gjøres tiltak, sier Ellingsen.
Hun hevder det handler om å ha flere baller og tanker i lufta på samme tid.
– Det handler om på den ene siden å føre en ansvarlig økonomisk politikk, som gjør at vi ikke havner med underskudd og til syvende og sist på Robek-lista. På den annen side handler det om at det er gjennom den daglige forsvarlige driften at det skapes det handlingsrommet vi gjerne vil ha for å kunne satse. Når det handlingsrommet skapes så kan vi rette innsatsen der vi ser at det er ekstra behov,- enten det er gjennom økte lærerressurser, til etterutdanning av lærere eller til å øke kvaliteten på skolebygg og uteområder. Jeg føler meg sikker på at Sortland er på rett vei med de viktige grepene som har vært gjort de siste årene. Jeg tror vi om få år vil se positive resultater i form av økte læringsresultater hos elevene og ikke minst at vi ser enda flere fornøyde ansatte og lærere som trives i jobben og opplever den som utviklende.