Julaften kunne Terje Toften fortelle VOLs lesere at han var blitt rana. Raneren ble også navngitt. Det var jeg som hadde vært på ferde. Og fratatt ham driftstilskudd han som fysioterapeut hadde krav på fra Sortland kommune.
Fingerte ran øker i Norge. Motivet er som regel enten egen økonomisk vinning eller ønske om oppmerksomhet. Toftens motiv er sannsynligvis begge deler.
Terje Toften er ikke fratatt noe driftstilskudd av Sortland kommune. Han hadde 100 % avtalehjemmel som fysioterapeut og dermed krav på 100 % driftstilskudd etter avtale med kommunen. Men så søkte han selv om å få splitte dette tilskuddet for å kunne ansette fleire fysioterapeuter ved sitt institutt. Og fikk det innvilga.
At splitting av et 100 % driftstilskudd medfører at hver fysioterapeut får et lavere tilskudd, var sjølsagt Toften klar over. Når han likevel søkte om dette, var det fordi det likevel lønte seg. Med fleire fysioterapeuter ved samme institutt ble det flere å dele faste driftskostnader på.
Toften var ikke aleine om å splitte eget driftstilskudd på denne måten. Det samme ble gjort av mange andre praksiseiere.
I tillegg til at praksiseiere sjøl initierte oppsplitting av 100 % driftsavtaler, var det mange kommuner som utlyste deltidshjemler fordi de fant det lønnsomt. Sortland kommune var ikke blant disse.
Resultatet av denne praksisen var over tid at det ble ei dreining i finansieringsansvaret. Staten måtte betale en større del av regninga enn det som var forutsatt da kommunehelsetjenesteloven og driftsavtalesystemet ble innført i 1984. Fysioterapeuter med driftsavtale fikk en større andel av sine inntekter fra refusjoner fra NAV (HELFO).
Fra 2009 ble det derfor finansieringsordninga lagt om. Statens takster for refusjoner fra NAV ble redusert.
Dette førte til et press på kommunene fra fysioterapeutene om å øke omfanget av driftsavtalene. Dette presset har også Toften tatt del i. I fleire år har han ønska å få 100 % driftstilskudd til alle fysioterapeutene ved instituttet som han er ansatt i og deleier av.
Med 5 fysioterapeuter og 3 heile driftsavtaler, ble det bare 60 % til hver. En økning til 100 % ville medføre en ekstra årlig utgift for kommunen på ca. 800.000 kroner.
Toften prøver å gi inntrykk av at han har krav på ei slik økning. Det er ikke riktig. Det er ingen rettighet for en fysioterapeut med deltidshjemmel (driftstilskudd lavere enn 100 %) å få økt sin hjemmel til 100 %.
Dette gjelder heilt uavhengig av om vedkommende fysioterapeut arbeider i minst 100 % stilling. Det er opp til kommunen å avgjøre om tilskuddet skal justeres opp eller ikke. Hvis Toften hadde hatt et rettskrav på økt tilskudd, formoder jeg at han for lengst hadde dratt kommunen for retten i stedet for å satse på uthenging av politikere.
Hvor det var kommunen som gjennom sin utlysningspraksis hadde ansvar for at det ble etablert deltidshjemler heilt ned i 20 % og lavere, framstår det som rimelig at disse hjemlene blir justert opp til en større prosent.
Men det er ikke like rimelig å gjøre det samme når det er praksiseier sjøl som er ansvarlig for et en fulltidshjemmel har blitt splitta i mindre enheter. Når Toften med åpne øyne har valgt å redusere sitt tilskudd fordi dette var lønnsomt, kan han ikke forvente at kommunen skal punge ut så snart han finner ut at det som engang var god butikk for han sjøl, ikke lenger er det.
Rådmannen fant ikke plass i budsjettet for å trappe opp tilskuddet til de private fysioterapeutene med lavere avtalehjemmel enn 100 %. På samme måte som rådmannen heller ikke fant plass for over 20 andre tiltak. Til det var den økonomiske situasjonen for kommunen altfor vanskelig. Dette var kommunestyret enig i.
Alvoret i Sortland kommunes økonomiske situasjon illustreres godt ved at rådmannen måtte saldere sitt budsjettforslag ved å bruke 6,6 millioner av oppsparte fond for å dekke driftsutgiftene. Å bruke ytterligere fondsmidler for å gi tilskudd til noen private fysioterapeuter, er etter min vurdering ikke forsvarlig økonomistyring.
Om og når den økonomiske situasjonen til Sortland kommune tillater det, er det også min intensjon at deltidshjemlene til fysioterapeuter som arbeider 100 %, blir justert ytterligere opp.
I mellomtida tror jeg nok saka er tjent med at Toften tar seg en liten time out.