Denne uka ble det siste politiske samrådingsmøtet i forbindelse med utredningen om framtidig kryssing av Hadselfjorden holdt.
Statens vegvesen orientere om status for utredningen, og presenterte materiale om samfunnsvirkningene for ulike alternativer.
Ordførere i Lofoten og Vesterålen
Det var naturlig nok knyttet stor spenning til funnene som vegvesenet har gjort. Innleder på møtet var regionvegsjef Torbjørn Naimak. Til stede på møtet i Svolvær var de fleste ordførere i Lofoten og Vesterålen, samt representanter fra fylkeskommunen og kystverket.
Naimak forklarte under møtet at det meste av utredningen er gjort, men varslet at det vil komme noen tilleggsbetraktninger, som blant annet handler om det nye tunnelalternativet mellom Holdøya og Hadseløya, samt at Avinors vurderinger rundt flyplasstrukturen definitivt er noe vegvesenet vil ta hensyn til. Ordførerne har fått nøyaktig en uke på seg til å levere skriftlige innspill.
Ytterkommunene vil prioritere Hålogalandsveien
Fra de mer sentrale kommunene i Lofoten og Vesterålen har det vært knyttet bekymring til i hvor stor grad ytterkommunene i regionene vil stille seg bak ønsket om en mer effektiv kryssing av Hadselfjorden.
Og både Moskenes og Øksnes kommuner var tydelige i så måte. Begge de to ordførerne Lillian Mathisen og Karianne Bråthen var tydelige på at storsamfunnets prioriteringer må være:
Hålogalandsveien
Aksen Fiskebøl - Å.
En runde i salen avgjorde at på dette punktet er det ingen uenighet fra noe hold. Det fikk både Hadsels Siv Aasvik, Sortlands Tove Mette Bjørkmo og Vågans Eivind Holst til å puste lettet ut.
Se fremover
Regionrådleder i Vesterålen Siv Aasvik ba møtedeltakerne om å løfte blikket, og se mot 2062, som også er de statlige myndigheters tidshorisont.
– I 2060 er mine døtre voksne, og har kanskje barn. Hva er deres ønsker for Lofoten og Vesterålen, og for sine liv. Det er avgjørende for deres livsvalg de valg vi eventuelt kan tilby dem. Dersom de har lyst til å bytte jobb etter tre år, hvilke muligheter har de? Hvilke muligheter er det for partnere å få arbeid? Kanskje ønsker de godene ved å bo på mindre steder, men ønsker samtidig gode utdannings- og reisemuligheter? sa hun.
– Næringslivet i Leknes, Svolvær og Sortland vil profittere stort på en mer sammenknyttet region. Det er allerede i dag vanskelig å rekruttere fagfolk både til privat og offentlig virksomhet. For helsevesenets del blir det vanskeligere og vanskeligere.
– Det er store, konkrete etableringer på gang i Vesterålen, og slike vil være mye enklere å realisere med en større bo- og arbeidsmarkedsregion.
– Uansett flyplassløsninger er en kjappere forbindelse over Hadselfjorden positivt for hele regionen. Det vil definitivt også gjelde fremtidens undervisningstilbud. Når det gjelder de videregående skolene er ungdommen opptatt av valgmulighetene.
Støttet av ungdomsrepresentanten
På dette punktet fikk Aasvik, Bjørkmo og Holst tydelig støtte fra ungdommenes representant Nathaniel Larsen. Han anbefalte sammenknytting av Lofoten og Vesterålen.
Aasvik fortsatte:
Med bedre flyplasstilbud og tettere region er vi langt mer attraktive for nyetableringer, eksempelvis av statlige arbeidsplasser og rekruttering. Det er vår jobb å ha store ambisjoner for fremtiden.
Hun fikk støtte fra ordførerkollega Tove Mette Bjørkmo i Sortland.
– Det er noen som kommer etter oss. Kortere reisetid er alltid positivt. Vi trenger større forsknings- og utdanningsmiljøer, blant annet med tanke på den store fiskerinæringen i området. Det er her det produseres. Vi ser også at statlige serviceinstitusjoner er truet hver dag. Det handler om domstoler, politi, skattevesen, og sykehus. De er under trykk for strukturelle endringer, fordi de plages med kompetanse og ikke tilstrekkelig antall innbyggere. Jeg er glad for at man ser på flyplasstruktur, og vi ønsker ønsker definitivt også å korte ned reisetiden mellom Vesterålen og Lofoten, sa Bjørkmo.
– Effekt for hele regionen
Vestvågøys Remi Solberg kom med en støtte til Vågan, Sortland og Hadsel som noen kanskje lot seg overraske av.
– I Vest-Lofoten tenker vi om bo- og arbeidsmarkedsregion at effekten for oss isolert sett ikke blir som for Svolvær, Vågan og Hadsel. Men totaliteten får effekt for hele regionen. Vi må heve blikket, og tørre å se langt frem i tid, selv om dette er vanskelig. Vi er absolutt ikke mot å knytte regionene sammen, men vi må ta det viktigste først. Det er kortere vei til Narvik.
Nathaniel Larsen i Ungdommens fylkesråd konkluderte om Hadselfjorden:
– Vi mener konseptet bør sørge for reduserte utslipp. Når det gjelder området Svolvær, Hadsel og Sortland er det tre videregående skoler der. Med kortere reisetid og bedre kommunikasjon kan de unge velge mellom flere linjer uten å måtte flytte. De kan benytte seg bedre av kultur- og idrettsaktiviteter uten å måtte flytte ut av området.
Effekt av å knyttes sammen
Våganordfører Eivind Holst sa på slutten av møtet følgende:
– Lofoten eller Vesterålen er ikke store nok regioner til at å stå alene. Om vi knyttes sammen får det stor effekt. For å ta et kjapt eksempel. Det er fryktelig vanskelig å skaffe hudlege her. Med bedre kommunikasjoner kan vi ha en lege som bor i Kabelvåg, og som jobber både på Gravdal og på Stokmarknes. Det går ikke i dag.
Strategidirektør Unni Gifstad i Statens vegvesen sa det som mange av møtedeltakerne merket seg:
– Dere virker mye mer harmonisert i meningene rundt KVU Hadselfjorden i dag enn i de første møtene.