I tolvte time ble det bestemt at bassenganlegget på Melbu skulle varmes opp av jordvarme. 10 brønner som hver går 200 meter ned i berggrunnen, ble boret, på østsiden av bassenget. Dette området er det Nordland fylkeskommune som eier.

Hadsel kommune, som er i gang med å bygge ny skole, så potensialet i å benytte samme anlegg, og bestemte seg for å bore ytterligere 15 brønner. De ble lagt til grusbanen som de eier.

Vannrørene går inn i bassenganlegget, og gjennom tre store varmepumper, der én alene er nok til å varme hele Øybadet; badevann, garderober og alle andre rom.

- Her er en stor overkapasitet, forteller driftsleder i Øybadet, Torfinn Bendiksen.

Varmeeffekt

Hver av brønnene som er boret ned i grunnen, gir en effekt på syv kilowatt. Til sammen gir de en effekt på 175 kilowatt.

- Til sammenlikning trenger man cirka syv-åtte kilowatt for å varme opp en normal enebolig. Dette gir altså en kapasitet til å varme opp over 20 eneboliger, forteller Ove Pedersen som er fagleder for drift i Hadsel kommune.

Bendiksen opplyser at det er svært gode forhold for å utvinne jordvarme her på Melbu, siden berggrunnen holder en høy temperatur.

Pedersen forteller at det ligger i planene at det ikke bare er den nye skolen og bassenget som kan varmes opp av dette anlegget.

- Det er også kapasitet til å utvide slik at man kan varme opp flere andre store bygg i området, som for eksempel den nye Hoppensprett-barnehagen, videregående skole og Riarhaugen, forteller Pedersen.

Miljøgevinst

Pedersen avviser at den største gevinsten for kommunen blir økonomisk, selv om han medgir at det vil gi en viss besparelse. Hovedargumentet for løsningen er den miljømessige besparelsen energiutvinningen gir.

- I dag er det også krav til at bygninger over 500 kvadratmeter oppvarmet areal skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel. Derfor er varmepumper kombinert med fjellbrønner en mye brukt løsning, sier han.

For mange år siden var det vanlig  å varme opp store bygg med store oljekjeler. Det er det slutt på nå, og i dag varmes Rødskolen opp med elektrokjeler. Til sammen hadde Melbu skole et energiforbruk på 727.000 kilowattimer i 2014, opplyses det fra eiendomsforvaltningsavdelingen på kommunen. Dette er totalt forbruk, og ikke bare til oppvarming.

- Med vannbåren varme som oppvarmingsløsning håper vi redusere forbruket betraktelig, sier Pedersen.

Bendiksen i Øybadet anslår at det er vanlig å spare om lag to tredjedeler av fyringskostnadene, ved bruk av jordvarmeanlegg. Han forklarer at jordvarmen er spesielt besparende siden temperaturen er stabil året gjennom, sammenliknet med for eksempel en tradisjonell varmepumpe som må forholde seg til skiftende temperaturer.

- Jeg kan uttale meg på vegne av bassengbygget, påpeker han.

I tillegg til jordvarmeanlegget er det innstallert to elektrokjeler som skal brukes dersom det er behov for ekstra varme, eller det skulle oppstå feil med primæranlegget.

Driftsansvar

I disse dager avgjøres det hvem som skal drifte jordvarmeanlegget. Denne diskusjonen foregår mellom Hadsel kommune og Trollfjord.

- Vi vil danne et eget fjernvarmeselskap som skal drifte jordvarmeanlegget. Så vil både bassenget, skolen og andre bygg måtte kjøpe energien de trenger til oppvarming fra dette nye selskapet, forklarer Pedersen.

- Vi i Øybadet får en fast årlig kompensasjon for dette, og er fornøyde, forsikrer Bendiksen.