1.oktober la Forsvarsjef Håkon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd for forsvarsministeren.

Regjeringen arbeider med å utarbeide en stortingsproposisjon som vil foreligge på nyåret. Stortinget behandler saken om en ny langtidsplan 2017-2020 for forsvarsektoren i vårsesjonen 2016.

KS Nordland ønsker å knytte følgende kommentarer til det foreliggende fagmilitære rådet fra forsvarssjefen.

Stortinget vedtok i 2012 stortingsmeldingen Nordområdene; visjon og virkemidler. I meldingen heter det at;

«Norge har flyttet Forsvarets fellesoperative hovedkvarter til Bodø og flyttet tyngdepunktet for Forsvarets ressurser og aktivitet nordover. Dette er ikke et svar på en militær trussel, snarere en naturlig måte for nordområdestaten Norge å markere det ansvaret vi har i nord. Forsvaret vil i tiden fremover ha et økende fokus på å løse sine oppgaver i nord.»

Det er vanskelig å se at Forsvarsjefens fagmilitære råd har denne forståelsen med seg. Dersom Regjeringen ønsker å legger frem en proposisjon som følger Forsvarsjefens råd, mener KS Nordland at dette  vil føre til at Norge mister viktige deler av handlingsrommet i norsk nordområdepolitikk.

Nordområdene er, også i 2015, en region preget av samarbeid mellom nasjoner, blant annet innen fiskeri, søk og redning og miljøvern. Vi har alle en felles interesse av å forvalte naturressursene på en god måte. Det er samtidig viktig å påpeke at nordområdene aldri har vært demilitarisert, men det militære fotavtrykket i regionen er i dag mindre enn det var i begynnelsen av 1990-tallet.

KS Nordland understreker at det ikke er noen garanti for at nordområdene fortsatt skal være et lavspenningsområde. Som en følge av issmeltingen i Arktis og mulighetene det gir for blant annet nye transportruter og nye funn av olje og gass, har nordområdene igjen fått en form for renessanse.

Globaliseringen har gjort verden mindre, og nasjoners interesser er vevd mer inn i hverandre enn tidligere. Det er ikke lenger slik at avstand gir trygghet og isolerer oss fra hendelser langt borte. Det er derfor tenkelig at vi kan få spillovereffekter fra andre konflikter også inn i nordområdene, slik vi har sett i forbindelse med Ukrainakrisen hvor blant annet det norsk-russiske militære samarbeidet har blitt suspendert på ubestemt tid.

KS Nordland mener dette er en av hovedgrunnene til at NATO og Norge må ha aktivitet og  tilstedeværelse av relevante og fullverdige militære kapabiliteter, og permanente ledelsesstrukturer i nordområdene. KS Nordland mener at det er svært uheldig at både ledelsesnivået og Forsvarets operative kapasiteter i nord er foreslått kraftig nedbygd.

Om selve rådet:

Forsvarssjefens fagmilitære råd viser med all tydelighet ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser. Dette er en situasjon som er en følge av mange år med ubalanse mellom pålagte oppgaver, vedtatt struktur og bevilgninger. Det er med andre ord ikke bare endring av den sikkerhetspolitiske situasjonen, som er årsak til ubalansen.

Summen av forslagene  som foreslås virker negativt for utviklingen av norsk forsvar- og sikkerhetspolitikk i disse utenrikspolitiske viktige områdene.

Et tydelig eksempel på det er forsvarsjefens råd om å ha et svært begrenset ledelsesnivå i nord. Forsvarsjefen forslår blant annet å flytte Kystvaktledelsen fra Sortland til Haakonsvern i Bergen. Samtidig foreslås det at Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab ikke skal flyttes til Reitan, men forbli på Rygge.

Et annet trekk ved Forsvarssjefens fagmilitære råd er at forsvarsjefen ikke i tilstrekkelig grad vektlegger at en del av de militære kapasitetene i nord bidrar til lavspenning gjennom et utstrakt sivilmilitært samarbeid. KS Nordland tenker særlig på Kystvaktens og Orionflyenes tilstedeværelse i nordområdene og deres kapasitet i forhold til  å drive søk og redningsoperasjoner samt  ressurskontroll og miljøovervåkning.

KS Nordland finner det svært uheldig at fagmilitært råd  ikke redegjør for investerings og driftskonsekvenser av forslagene i rådet. Det er av avgjørende betydning at regjering og Storting i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret sørger for at reelle tall for investeringer og drift legges til grunn for beslutningene

Med de reelle tallene på bordet vil berørte fylkeskommuner og kommuner i lang større gard kunne være konstruktive innspillpartnere ovenfor regjeringen og stortinget i det videre arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret.

Generell svekkelse i nord

KS Nordland stiller seg undrende til at Forsvarssjefen vil fjerne 339-skvadronens helikopterstøtte til Hæren, ved å flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge.

KS Nordland er kritisk til forslaget å om legge ned Kystjegerkommandoen og Taktisk båtsskvadron ved Trondenes, i Harstad. I forsalget ligger det forflytning av kompetanse fra nordområdene til sør ved at Kystjegerkommandoen er foreslått videreført på Haakonsvern.

Forsvarsjefen anbefaler å kutte antallet mannskaper fra 42 000 til 30 000. I dette tallet ligger det å avvikle sjøheimevernet og avvikle Heimevernsdistrikt 11 ved Åndalsnes. Det vil si at de tre heimevernsdistriktene i nord er foreslått videreført, men med redusert mannskap. KS Nordland minner om den viktige jobben Heimevernet utgjør i det norske Forsvaret.

Forsvarsjefen foreslår å fase ut Korvettene en gang ut på 2020-tallet. Dette vil ta bort en kapasitet som bidrar med stor mobilitet og slagkraft i norske kyst- og havområder.

Forsvarssjefen foreslår også å legge ned kystradaren i Nord-Norge. Radarene leverer blant annet bilder og situasjonsforståelse over skipstrafikken til Reitan. KS Nordland understreker at de åtte stasjonen i nord utgjør en viktig del av totalforsvaret i Norge. I Nordland berører nedleggelsen kommunene Træna, Øksnes og Værøy.

Om Kystvakten

Forsvarssjefen foreslår å legge ned Kystvaktens base på Sortland. Anbefaling er todelt. På den ene siden vil forsvarssjefen at Kystvaktstaben med operativ ledelse flyttes fra Sortland til Haakonsvern. Her anbefales det at kystvaktledelsen etablerer ett felles operativt og administrativt ledelsesapparat. På den andre siden forslås det at deler av logistikkelementeten ved Kystvakten flyttet til Ramsund i Tjeldsund kommune. Dette som et ledd i å konsentrere Sjøforsvarets landbaserte base- og støttestruktur til Ramsund.

KS Nordland vil i den forbindelse poengtere hvilken rolle Kystvakten utgjør i det norske samfunnet. Kystvakten ivaretar et bredt spekter av oppgaver, men skal primært bidra til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og overvåking i norske interesseområder.

Kystvakten er en avdeling i Sjøforsvaret, men ikke en del av Marinen. KS Nordland understreker hvor viktig denne distinksjon er for den norske Kystvakten.

Det innebærer at kystvaktpersonell i fredstid primært er politifolk, tollbetjenter, grensekontrollører, redningsmenn, fiskerikontroll og mye annet. I tillegg til politioppgavene, kommer de mange forvaltningsoppgavene. Samlet utgjør de sivile oppdragene til Kystvakten om lag 90 prosent av virksomheten i fredstid.

I fredstid er Kystvakten en del av den sivile politimakten. Det er et en skarpt folkerettslig skille mellom politimakt og militærmakt.

Marinefartøyene representerer militærmakten og skal vokte Norge mot angrep fra fremmede stater. Kystvakten representerer politimakten, som skal sikre at norske lover overholdes til sjøs.

Det er dette forsvarssjefen nå legger opp til å endre. KS Nordland vil på det sterkeste advare regjeringen mot å fjerne et av de viktigste virkemidlene den norske staten har i sin politiske verktøykasse i nordområdene.

I den sammenheng er det også viktig å påpeke at Kystvakten i dag er en av få etater som har daglig kontakt med russiske myndigheter. En viktig grunn til det er nettopp det nære samarbeidet gjennom den norsk-russiske fiskeriforvaltningen.

Forsvaret har, som en klar hovedregel, ikke jurisdiksjon eller myndighet over sivile borgere eller foretak i fredstid. Forsvaret generelt har ikke rettslig adgang til å gjennomføre fiskeriinspeksjoner av norske eller utenlandske fiskefartøy i de norske jurisdiksjonsområdene til havs eller til å utøve politi- eller påtalemyndighet mot fiskefartøy, kaptein eller besetning. Denne kompetansen er alene gitt til den delen av Forsvaret som tilhører Kystvakten, og er gitt i kraft av kystvaktloven.

Det må også minnes om at når Kystvakten opptrer i rollen som Kystvakt ovenfor og i kontakt med norske eller utenlandske fiskere og fiskefartøy, er de enten underlagt Fiskeridirektoratet, politiet og/eller påtalemyndigheten.

KS Nordland viser også til Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, uttalelse til VOL.no 5.oktober[1].  Han uttaler blant annet at; «Det er følgelig ikke av uvesentlig betydning at Kystvakten også i fremtiden er etablert på og virker fra sin egen base, klart adskilt fra Forsvaret for øvrig.»

Om Maritime patruljeringsfly - Orion

Et av forsalgene til Forsvarssjefen er å fase luftforsvarets maritime overvåkingsfly populært omtalt som Orionflyene og erstatte dem med fly som ikke gir Forsvaret en fullverdig luftbåren overvåkings og etterretnings kapasitet. Som en konsekvens av det foreslår forsvarssjefen å legge ned Andøya flystasjon.

Det er et forslag som vil ta bort Luftforsvarets evne til å identifiserer ubåter i norske havområder. KS Nordland er bl.a. derfor sterkt kritisk til dette forslaget.

Norsk etterretning og overvåkning i nordområdene tjener både nasjonale og allierte interesser.

Virksomheten bygger på samarbeid med og støtte fra USA. I NATO-sammenheng er Norge ledende i forhold til denne oppgaven. Det betyr at et av Norges viktigste bidrag til alliansen har vært overvåking, etterretning og tilstedeværelse i nordområdene. Norsk basepolitikk tilsier også at fly og fartøy fra andre NATO-land ikke kan operere på samme måten i disse områdene med utgangspunkt fra en norsk base.

KS Nordland påpeker at denne arbeidsdelingen bidrar til lavspenning i nordområdene.

Det er viktig at Norge tar seg av disse oppgavene i våre nærområder. Antiubåtkrigføring må prioriteres når Norge nå søker å binde NATO tettere til seg. Militærstrategisk er det et viktig poeng at forsterkninger må kunne bringes nordover uten å bli nedkjempet av russiske ubåter og andre våpen.

KS Nordland mener forsvarssjefen med dette forslaget tar bort et viktig verktøy i politikerens verktøykasse i nordområdene.

Et annet viktig argument knyttet til Andøya flystasjon og Orionflyene er koblingen til Andøya Space Center (ASC) og Andøya Test Center (ATC )

ATC utfører avanserte tester av våpensystem m.v. etter oppdrag fra en rekke allierte land og i regi av NATO. Denne virksomheten er i stor grad avhengig av Andøya flystasjon og de maritime patruljeflyene.

Det er også et poeng i seg selv at Kystvakten opererer i tett samspill med Luftforsvarets maritime patruljefly.

Slik det fagmilitære rådet er utarbeidet er det liten tvil om at det underspiller hvor viktig oppgaver både Orion og Kystvakten utgjør for det norske samfunnet.  KS-Nordland vil fremheve at samhandlingen mellom Andøya flystasjon , Kystvakten og virksomhetene ved Andøya Space Center representerer en unik nordnorsk næringsklynge innen sivilt/militært samarbeid.

Både hver for seg og samlet vil nedleggelse av Kystvakten og Orion også utfordre Norges evne til å utøve søk og redning i nordområdene.

Om Generalinspektøren for Luftforsvaret

Forsvarsjefen foreslår at Generalinspektøren for Luftforsvaret skal være plassert på Rygge.

KS Nordland viser til Stortingets vedtak i gjeldene langtidsplanen for Forsvarssektoren. Her fattet Stortinget en klok beslutning om at Generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat skal samlokaliseres med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Stortinget understreket at denne løsningen måtte ses i sammenheng med etableringen av et luftoperasjonssenter ved Reitan.

I stortingsmeldingen heter det at «Etablering av et robust luftmilitært fagmiljø ved Reitan med Luftforsvarets staber, gir fremtidsrettede utviklingsmuligheter for evnen til å styrkeprodusereluftkapasiteter og lede luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. I dette ligger det at styrkeproduksjonsorganisasjonen i større grad kan bidra i en operativ rolle, og at løsningen gir synergi mellom Luftforsvarets ledelse og Forsvarets operative hovedkvarter».

KS Nordland finner ikke at noe er endret i forhold til vedtaket fra 2012.

Forsvarssjefen foreslår at Luftoperasjonssenteret (den såkalte NAOCen) fortsatt skal være samlokalisert med Forsvarets operative hovedkvarter. Dette senteret skal på taktisk nivå planlegge, lede og gjennomføre hele bredden av luftoperasjoner, og kunne inngå sømløst i NATOs luftkommandostruktur.

KS Nordland stiller spørsmål med Forsvarssjefens argumentasjon når han skriver at «Det er vesentlige kostnader forbundet med å flytte Luftforsvarets ledelse fra Rygge til Reitan».

Forsvarssjefen innrømmer at «selv om det er operative fordeler knyttet til å samlokalisere ledelsen med annen virksomhet på Reitan, anbefales det, etter en samlet vurdering og prioritering av operative og økonomiske forhold, at ledelsen forblir på Rygge».

Det er vanskelig å si at dette er et rent fagmilitært råd.

Stortinget fastslo investeringsbehovet for å flyttet Generalinspektøren med stab i 2012 til å være om lag 350 millioner.  Dette har sannsynligvis økt noe. Samtidig minner KS Nordland om at dette er en engangskostnad.

Like fullt er det slik at Forsvarssjefen ikke opererer med tall knyttet til å etablere Rygge som en ny basestruktur i Luftforsvaret. I dag er ikke Rygge det. Men ved å flyttet Hærens helikoptre fra Bardufoss til Rygge blir Rygge en ny base i Luftforsvaret.

KS Nordland krever at bakgrunnstallene for å etablere Rygge som en ny base i Luftforsvaret samt bakgrunnstallene i forhold til flytting av Kystvakta og nedleggelse av Andøya flystasjon må legges fram.

KS Nordland vil på det sterkeste advare Regjeringen mot å følge Forsvarssjefens fagmilitære råd i forhold til nordområdene.