Saura-prosjektet med Johan Petter Barlindhaug i spissen har skapt berettiget oppsikt og debatt. På lik linje med Love Petro har selskapet tatt tak i de store mulighetene som ligger i petroleumsressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det setter vi pris på. Men, med en vesentlig forskjell: Modellen til Saura AS innebærer at det aller meste av ringvirkninger og arbeidsplasser tas fra Lofoten og Vesterålen og havner i Bodø og Gildeskål.

Henter verdier fra Lofoten og VesterålenSaura AS er eid av kommunene Bodø og Gildeskål gjennom Bodø havn og Sjøfossen næringsutvikling. Med oljenestoren Johan Petter Barlindhaug i spissen har selskapet lagt frem et konsept der ringvirkningene i hovedsak sendes videre til Salten-regionen. Riktignok legger prosjektet opp til et prosessanlegg for gass og en beredskapsbase på Røst - men mellom linjene og runde formuleringer blir det åpenbart at den virkelig store verdiskapningen - i form av videreforedling, forsyning og service - trekkes ut av Lofoten og Vesterålen og mot fylkeshovedstaden:

 Mongstad-drømmen- Saura kan bli en gigantisk oljeterminal, sier Barlindhaug til avisa Nordland, og sammenligner med Mongstad. Han spår mange tiår med virksomhet - og flere hundre ansatte. Olje og kondensat skal pumpes fra Lofoten og over Vestfjorden til Saura. Her planlegges et terminal- og kondensatanlegg der disse skal bearbeides, lagres og skipes ut. Han ser for seg at deler av kondensatet kan benyttes som råvare til fiskeforproduksjon og at det kan tilrettelegges for annen industriell og logistikkmessig virksomhet basert på olje og gass i Saura.Med 25 minutters reisetid til Røst og Saura utpekes Bodø som det personellmessige og industrielle knutepunkt. Behovet for kontinuerlig vedlikehold og modifisering av anlegget på Røst gir store industrielle muligheter for Bodø og Saltenregionen, påpekes det. Sikter mot basefunksjonerGjennom flere besøk på Vestbase i Kristiansund i regi av Love Petro har politikere og bedriftsledere fra Lofoten og Vesterålen fått se de enorme ringvirkningene og veksten som er skapt gjennom nettopp basevirksomhet. Med 1000 ansatte fordelt på 60 bedrifter er Vestbase et imponerende eksempel på de mulighetene som ligger innen service og forsyninger mot petroleumssektoren. Ut fra beskrivelsen til Saura-prosjektet tar man også sikte på å sikre seg basefunksjonene på bekostning av Lofoten og Vesterålen. Det liker vi ikke.

Unike muligheter i LoveSaura-prospektet er stikk i strid med målsetningen til Love Petro. Vi har hele tiden arbeidet for at en eventuell utvinning av petroleum i våre farvann skal gi størst mulige ringvirkninger i Lofoten og Vesterålen. Med bakgrunn i utspillet fra Saura AS, er det verdt å kaste et nytt blikk på mulighetene for Lofoten og Vesterålen, som Statoil presenterer i sin industriskisse for feltene Nordland VI og VII samt Troms II: Dersom forekomstene av petroleum er i samsvar med de mest positive anslagene, kan utvinning gi 2000 nye arbeidsplasser og leveranser på en milliard kroner pr år for lokale bedrifter. I industriskissen til Statoil tegnes en fremtid for Lofoten og Vesterålen der det etableres landanlegg i begge regionene, samt base for forsyning, service og beredskap. En optimal modell med to landanlegg, vil generere opptil 170 millioner kroner i eiendomsskatt pr år. I tillegg vil det investeres betydelige beløp for å oppgradere veier, kraftlinjer og annen viktig infrastruktur i regionen. Dette vil skape sterke synergier, mange arbeidsplasser, samle kompetanse og gi regionen et løft uten sidestykke. Det er dette LoVe Petro ønsker for Lofoten og Vesterålen.

Love fortjener mer enn smulerVi gir Saura AS et enslig poeng for å inkludere Røst i sin visjon - og muligens ett til for at mulighetene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja nok en gang løftes opp på nyhetsplass. Men vi kan naturligvis ikke bifalle en løsning som trekker ut så store synergier, verdiskaping og muligheter ut av vår region. I dette spørsmålet står vi på linje med klare uttalelser fra lokale og sentrale politikere i kravet om at utvinning må gi optimale ringvirkninger i Lofoten og Vesterålen. Enkelte vil betegne Saura-prosjektet som et forsøk på ran. Vi nøyer oss med å slå fast at Saura AS sikter mot største delen av kaken og at smulene blir igjen i Lofoten og Vesterålen.I det positive bildet bekrefter utspillet Saura AS også behovet for en snarlig konsekvensutredning (KU) av de nevnte havområdene. En snarlig KU vil avklare usikkerhet, gi nødvendig kunnskap og være et fundament for å gjøre de riktige valgene.