- Jeg føler meg sviktet av NAV. Nå kan det hende jeg må legge ned hele driften, sier en frustrert gårdseier til VOL.

I 2006 kjøpte Tiu Similä og hennes daværende mann, et nedlagt gårdsbruk på Straume i Bø. Bruket ble etter hvert bygd om til hestesenter som fikk navnet Bjørkengen gård. Intensjonen var å drive med gårdsopplever i småskala.

Via et etablererkurs ble hun headhuntet til et NAV-prosjekt som heter Vilje Viser Vei. Det er et arbeidsrettet tiltak for mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet og har psykiske problemer.

- Det var ille

På det meste hadde hun opp til 12 personer på ulike tiltak via NAV. I dag har hun nesten ingen. Som en følge av politiske endringer i både helsevesen og NAV, startet marerittet for et par år siden. Da kuttet NAV antallet tiltaksplasser slik at rammebetingelsene ble radikalt forandret.

- Det var ille. Jeg hadde blitt forespeilet en helt annen virkelighet da jeg begynte å satse i 2007. Den økonomiske belastningen ble stor. Bare i løpet av 2016 ble gårdsinntektene halvert på bare en måneds varsel. Plutselig hadde jeg ikke lenger noen forutsigbarhet på inntektssiden, forklarer hun.

Fikk aldri svar Fra rullestol til hesteryggen: Trener balanse og koordinasjon Fysioterapi med hest har vært med på å gjøre at Ilja Voronin, som sitter i rullestol, blir bedre.

Den finske kvinnen, som er utdannet marinbiolog av yrke og som har flere år som hvalforsker bak seg, forteller at hun har gjort mange og tunge investeringer i forbindelse med virksomheten på gården. Flere instruktørutdanninger og investeringer i ridehall og diverse andre fasiliteter, gjorde et stort innhugg i økonomien.

Et eksakt svar på hvorfor tilbudet hennes ble redusert, har hun aldri fått.

- Jeg har aldri fått noe formelt brev som forklarer hvorfor tilbudet mitt plutselig ikke var aktuelt lenger. Jeg synes det er rart om målgruppa har endret seg og at det ikke lenger finnes mennesker som trenger et slikt tilbud her i Bø. Jeg vet i alle fall om flere som sliter og har behov for den type hjelp her.

- Vi føler oss lurt

Ifølge Similä finnes det flere andre gårdseiere med tilsvarende, negative erfaringer som henne selv.

- Vi føler oss lurt som har blitt lokket inn i et så kortsiktig, politisk eksperiment uten at noen har fortalt oss om det. Da jeg startet fikk jeg beskjed om at ordningen skulle vare så lenge jeg selv ønsket, sier hun fortvilet.

At den engasjerte kvinnen har klart å berge gården med så drastiske reduksjon i inntektene, mener hun nesten er for et mirakel å regne.

- Jeg har fått mye hjelp fra venner og personer som er glade i gården. I tillegg har DNB og Innovasjon Norge vært viktige. Dessuten har Bø kommune spilt en vesentlig rolle. De hjalp meg økonomisk i starten og har vært gode samtalepartnere senere. Det har vært en god støtte, sier hun.

- Må bare godta endringene

En annen faktor som hesteterapeuten synes er like ille i sakens anledning, er hvordan endringene rammer personer som i utgangspunktet har fått lite fra samfunnet.

-Disse menneskene er vanligvis ikke så ressurssterke og blir ikke hørt, men må bare godta de endringene som blir bestemt i systemet. legger hun til.

Det er veldig frustrerende og vemodig at jeg ikke får jobbe med noe som jeg elsker å gjøre. Jeg har hatt mange ulike jobber, men aldri en som jeg har opplevd som like meningsfylt og motiverende som den jeg har hatt på Bjørkengen gård, sier hun.

Må kanskje legge ned

Similä understreker at hun ikke har gitt opp drømmen om å holde liv i gården og å fortsette med å benytte seg av hester i terapisammenheng.

- Jeg har ikke gitt opp og har begynt å tenke på fremtidsplaner. Håpet er at jeg klarer å gi et tilbud til noen av dem som har behov for det.

Et annet alternativ er å legge ned hele tilbudet. Hun har allerede begynt å tenke i alternative baner.

- Nå tar jeg en mastergrad i "opplevelsesbasert innovasjon og verdiskaping" på Nord-Universitet.  Hva som blir ut av det er for tidlig å si, men jeg har lyst å lage til noe som er nettopp opplevelsesbasert og myntet på turister og tilreisende.

- Mirakel

At hun har klart å holde liv i gårdsdriften opp i alle utfordringene og problemene, mener hun selv er utrolig.

- Det er nesten et mirakel. Jeg har ikke gitt opp og har noen planer og ideer for fremtiden. Håpet er at jeg klarer å gi et tilbud til noen av de som har behov for det. Jeg har sett over så lang tid hvor stor nytte brukerne har hatt av tilbudet og ikke minst hestene. Hestene har vært fantastiske "ansatte". De møter folk helt uten fordommer og har på sin måte hjulpet mange til en bedre hverdag.

- Veldig rart

I sitt virke som forsker og akademiker, understreker at Similä at hun er vant til at når noe fungerer godt, blir det dokumentert og deretter brukt større omfang.

- I mitt tilfelle har det vært motsatt. Når det har blitt så grundig dokumentert at nærkontakt med hester og andre dyr er bra for så mange mennesker som trenger hjelp, synes jeg det er rart at graden av slike tiltak reduseres. Jeg synes det er veldig rart, slår Tiu Similä ettertrykkelig fast.