Holmøy-konsernet har hatt en rivende utvikling siden starten, og har tjent store penger på hvitfisk og laks. Men de har også investert – stadig i nye trålere og nå i nytt kaianlegg, fryseterminal og administrasjonsbygg på Holmen ved Maurnes i Sortland.
– Fiskeripenger skal ikke stå på bok. De skal brukes, sa sjefen sjøl, Ola Helge Holmøy til Kyst og Fjord for et par uker siden.
Og noe har de gjort rett. Fra 2005 til 2015 økte de omsetningen med nærmere én milliard kroner.
I år ligger konsernet samlet an til en omsetning på 1,2 milliarder kroner.
– Omsetning er bare et tall som sier noe om aktivitet. Dette viser at den struktureringa og den ekspansjonen vi har gjort har bidratt til økt aktivitet. Vår filosofi siden tidenes morgen har vært at verdiene vi har skapt skal tilbakeføres til selskapene, slik at vi kan utvikle oss videre, sier administrerende direktør Knut Roald Holmøy.
Bla i bildegalleriet over for å se regnskapstallene for alle selskapene i konsernet.
Strukturering
Etter sin siste investering i fabrikktråleren Andenesfisk I, sitter de fra nyttår av på 12 trålerkonsesjoner fordelt på fire fartøy. Etter Havfrisk og Nergård er de landets tredje største trålrederi, blant fiskereide er de det aller største. På årsbasis produserer de 17.000 tonn hvitfisk.
Med Eidsfjord Sjøfarm har de også 11 laksekonsesjoner og produserer 16.000 tonn laks årlig. Mye av både laksen og hvitfisken selges gjennom salgsselskapet Prestfjord Seafood AS.
Hva har de gjort for å lykkes?
– Det er ganske greit. Vi tok et valg om å være med i struktureringa som næringa har vært gjennom, både innen fiskeri og havbruk. Det er den viktigste grunnen til at vi har vokst oss dit vi er i dag, sier Knut Roald Holmøy.
Historisk transaksjon
I september ble det kjent at familiekonsernet kjøper Andenes Havfiskeselskap og den topp moderne fabrikktråleren Andenesfisk I. Holmøy selv holder helt tett om prisen, og sier at partene har vært enige om at innholdet i avtalen skal holdes hemmelig. Men spekulasjonene har vært mange, og magasinet Norsk Fiskerinæring spår at kjøpet har kostet konsernet over 800 millioner kroner. Om så er tilfelle er det trolig den største transaksjonen noensinne gjort i Vesterålen. For å ta sammenligningen avisa Kyst og Fjord gjorde i forrige uke – og inkluderer investeringen konsernet har gjort i nytt anlegg på Holmen – snakker vi opp mot fire Kulturfabrikker.
– Det er en investering vi gjør for å være med på struktureringa, og de mulighetene som ligger der. Andenes Havfiskeselskap har vi samarbeidet med i mange år, og det ble derfor naturlig, sier Holmøy om kjøpet.
Moderne flåte
Den nye tråleren overtar de etter nyttår. Fra før har de Sunderøy fra 2004, Prestfjord fra 2012 og Holmøy som ble levert i vinter. Å ha en ny og moderne flåte har vært viktig for Holmøy-konsernet.
– Det har vært en bevisst strategi i alle år, fra far startet opp i 1973. Vi har sett at det å ha nye, effektive og moderne arbeidsredskaper har vært avgjørende for å kunne utvikle seg. Også handler det også om å kunne tilby en god arbeidsplass for våre ansatte, som er viktig for å kunne konkurrere om arbeidskrafta, sier han.
Når Andenesfisk blir en del av selskapet etter nyttår, vil Holmøy-konsernet ha 250 ansatte. Hovedtyngden av disse jobber på båtene. Andenesfisk har 60 ansatte, de andre fartøyene rundt 40 hver.
Fire fartøy
Med Andenesfisk vil selskapet ha fire fartøy med tre konsesjoner hver. I fjor ble taket for antall trålkonsesjoner du kan ha per båt, økt til fire.
– Er planen å samle kvotene på tre fartøy, og selge en av båtene?
– Hvordan dette blir på sikt, vet jeg ikke, men det er mange muligheter. Vi har planer om at vi i dag og mange år fremover skal være fire fartøy.
Konsernet bygger i disse dager et nytt og Snøhetta-tegnet anlegg på Holmen, like ved Maurnes. Fryselageret står allerede klart, til sommeren regner de med at resten skal stå ferdig.
– Skal også Andenesfisk ha base på Holmen?
– Det vil nok med tiden bli endringer, og vi må dra nytte av de synergier vi kan, men slik det er nå er vi ikke rigget for det, og Andenesfisk blir på Andenes. Så få vi se hvordan det blir i fremtida.
Politiske vinder
Å drive i fiskeri- og havbruksbransjen er slett ikke uten utfordringer.
– Det mest utfordrende er at vi jobber med biologi, og må forholde oss til store svingninger, noe vi må tenke på når vi investerer. Også har vi mange politiske vinder å forholde oss til, sier Holmøy og peker på at bransjen i lang tid har etterlyst mer stabilitet innen fiskeri- og havbrukspolitikken.
– Uansett politikk som har vært ført så har vi vært sikre på at det å strukturere og bli mer effektive har vært svært viktig.
Utfordringer i kø
– Er det mulig å fortsette den veksten dere har hatt?
– Jeg håper det. Det er klart at det innen vår bransje er svingninger, og det er lover som begrenser hvor mye vi har lov til å eie. Nå er vi i taket på flåtesiden. Men jeg tror ikke det er avgjørende for oss hvor mange kvoter vi får lov til å eie.
Holmøy tror struktureringa vil stoppe noe opp, og at det kan være lurt.
– Hvilke utfordringer ser dere fremover?
– Utfordringene vil stå i kø, og det er det vi skal jobbe for å håndtere. Vi vil fortsatt ha ei utfordring med biomassen i havet og svingninger der. Det vil også bli en utfordring med andre lands ønsker om å kunne høste av Barentshavet. Vi må bli enda bedre på marked, og utvikle nye markeder. Det er også ei utfordring at vi lever i et høykostland. Vi har merket, og merker fortsatt, kostnadsøkningene rundt oss. Det må vi fortsatt lære oss å håndtere, og vi må evne og redusere kostnadene, sier Holmøy.
Lokalt eierskap
Holmøy er opptatt av lokalt eierskap, og det å beholde fiskerettighetene i nord.
– Hva betyr det for Vesterålen at vi har et stort lokalt eid trålrederi?
– Det tror jeg andre må svare på. Jeg mener det for regionen og næringa er svært viktig at vi har en differensiert flåtestruktur. Det er også viktig at vi beholder en andel av havfiskeflåten og rettighetene som er i Barentshavet i den landsdelen fisken er i, og at vi ikke gir den fra oss, sier han.