Nede ved skipsverftet i Blokken ligger en båt på slippen utenfor verkstedshallen. En grunnstøting har satt sine spor, og arbeiderne på Blokken Skipsverft AS diskuterer hva som må gjøres. Langs kaia ligger kommende pasienter, trygt fortøyd, og venter på tur. I 116 år har verftet drevet med ombygging, vedlikehold og reparasjoner av fartøy.

Kreativ problemløsning

– Ingen båter som kommer inn hit er like og alle trenger forskjellig arbeid. Når vi skal begynne å jobbe med en ny båt samarbeider vi for å sy den beste løsningen. Vi må ofte være kreative i prosessen, og det er ikke noen som jobber aleine, sier Anders Stoltz–Rasmussen, daglig leder ved Blokken Skipsverft AS.

I dag er det 20 ansatte ved skipsverftet, i en alderspenn fra 20 til 67 år.

– Her jobber både folk med høyere utdanning som bedriftsøkonomer og ingeniører, til fagarbeidere som maskinister, sveisere og tømrere. I tillegg til dette trenger selskap som vårt også HMS–ansvarlige og kontoransatte. Det er mange yrkesmuligheter i et skipsverft, fortsetter Stoltz–Rasmussen.

– Dette en bransje i stadig utvikling, der det blir lagt stor vekt på utvikling av nye produkter og tjenester. Det igjen gjør at vi stadig er på jakt etter folk som kan øke kompetansen vår, sier han.

Familiær hjørnesteinsbedrift

Det som i dag er et av Nord-Norges eldste skipsverk begynte med ei smie, da trønderen Nils Pedersen slo seg ned i Vesterålen. Fem generasjoner seinere drives bedriften fremdeles av familien.

– Det var ikke alltid sikkert at jeg skulle overta familiebedriften. Jeg var ute og fartet i noen år. Bodde i Trondheim, studerte og arbeidet. At jeg kom tilbake var egentlig litt tilfeldig, sier Stoltz–Rasmussen, som har vært daglig leder siden 2004.

Nå har skipsverftet skapt arbeidsplasser og liv i Blokken i 116 år.

– Siden tippoldefar startet verftet har vi betydd mye for identiteten til Blokken. Jeg har vokst opp rett oppe i bakken her, og har sett hvordan samfunnet har endret seg gjennom de siste 30 – 40 årene. Før bodde de fleste som jobbet på verftet i Blokken, sånn er det ikke lenger. Jeg er ikke i tvil om hvor viktig industrien er for et lokalsamfunn som vårt. Der har kommunen et ansvar, sier Stoltz–Rasmussen.

Vil bygge nytt

Med historie kommer tradisjoner, og på skipsverftet har de planer om hvordan de vil ta det gamle arbeidet med i årene som kommer.

– Det som skiller vårt skipsverft fra andre er tradisjonene vi har om å jobbe med trebåter, det er det ikke mange langs kysten her som gjør. Nybygg av fiskebåter og trebåter har det vært lite penger i, i de siste 20 årene. Men nå ser vi en endring, og vil gjerne begynne med nybygg, sier Stoltz–Rasmussen.

Han understreker at byggeplanene ennå ikke er konkretiserte.

– Å få dette i gang er selvsagt en prosess som ikke er gjort over natta, vi er avhengige av å få kontrakter og hva som skjer ellers i markedet. Om man for eksempel begynner med oljeboring i området her vil det kunne få store konsekvenser for vår drift, sier Stoltz–Rasmussen.

– Man skal ikke alltid være så redd

Stoltz–Rasmussen er ikke alene om å flytte hjem, nyansatte Anders Volsund returnerte til Vesterålen i sommer. Nå er han inne i sin fjerde arbeidsuke som produksjonsleder ved skipsverftet.

– Noe av det beste med å komme hjem, etter åtte år på Svalbard, er natur med trær og lukten av nyklippet gress. Det er også fint å slippe å pakke ungene inn tre lag med klær hver gang de skal ut. Når jeg tenker meg om tror jeg egentlig det er greit for ungene å slippe det også. Det er klart det kan være noen utfordringer knyttet til å flytte hjem, som å kjenne på at man har mistet kontakten med en del venner og kjente. Men for meg har det vært helt fantastisk, sier Volsund.

Den tidligere skipsmaskinisten hadde vært på utkikk etter jobber i eller i nærheten av hjemsteder i flere år da samboeren hans kom over en stillingsannonse i sommer.

– Det tok bare et par dager fra jeg sendte inn søknaden til jeg ble innkalt til intervju. Jeg har aldri hatt en lederstilling tidligere, så å få sjansen til det er både utfordrende og spennende. Jeg tror det er viktig, å gjøre noe nytt når man får sjansen til det. Man trenger ikke alltid være så redd, sier Volsund.

Denne saken ble først publisert i Fløtt Heim-magasinet for 2014.