Ja, du leste rett. Verdens første bok om et unnselig tegn som komma. En slags skriftspråkets parentes som for mange av oss er mer å regne som en pest og en plage. Komma eller ikke komma, det er spørsmålet, og det er slett ikke alltid enkelt å besvare. Enten gir vi blaffen i å sette tegnet, eller vi sprer det utover slik at vi er sikker på at nok er nok. Og det vi trodde kunne holde til maks en A4-side om kommaregler, er blitt til et innbundet verk på nesten 190 sider. Hvordan er det mulig, om et komma?

Kommakurs

Den tidligere ansvarlige redaktøren i Harstad Tidende ler. For det hele startet for mange år siden, med et kommakurs for journalistene i Harstad Tidende.

- Der og da laget jeg en omslagsmappe hvor jeg siden dyttet inn alt som handlet om komma. Og da jeg rent tilfeldig kom i kontakt med Juritzen Forlag, syntes de at ideen var så pass sær at de ville jeg skulle skrive bok. Det har jeg nå gjort, sier Michalsen som startet på boka i desember i fjor. I mars i år var den ferdig. Og selv om skrivearbeidet gikk raskt, var det mer arbeid enn han hadde tenkt.

- Ja, jeg oppdaget raskt at jeg visste mye mindre enn jeg trodde. Tålmodigheten ble derfor satt på prøve etter hvert som arbeidsmengden økte, sier forfatteren som i boka blant annet tar for seg kommategnets personlighet, historie og regler. Her får du vite det meste, kanskje alt, du trenger om kommaet og om kommareglene, om hvordan de oppsto, utviklet seg og ikke minst hvordan du bruker dem i dag.

Fortid og fremtid

- Michalsen mener at kommaet tilhører fortiden fordi det har en 2300 år lang historie som er vevet inn i utviklingen av vår europeiske kultur. Kommaet tilhører fremtiden fordi presis skriftlig kommunikasjon aldri har vært viktigere.

- Vi skriver mer enn noen gang. I alt fra kjærlige tekstmeldinger til lovproposisjoner og avisartikler er vi alle avhengige av at vi kan gjøre oss forstått.

Kommaet er tegnenes border collie, en kjapp flittiglise som alltid er beredt til effektivt å sørge for orden i en flom av ord. Og kommaet er fornybart, det koster ingenting, ber ikke om oppmerksomhet, klager ikke og gjør deg høfligere overfor leseren når du skriver. Kan man forvente mer av et lite, uanselig tegn? Spør han og fortsetter i sedvanlig heseblesende tempo.

- I den vestlige sivilisasjonen ble kommaet unnfanget i den greske antikken. De første 2000 årene utviklet tegnet seg sakte og med mange skritt tilbake. Først da boktrykkingen ble funnet opp for 600 år siden, ble det fart på sakene, og også innenfor tegnsettingen var det italienerne som sørget for gjennombrudd, fremdrift og raffinement. Det skjedde i den europeiske renessansens tid, og Aldus Manutius heter mannen vi kan takke for kommaet. Han satte det for første gang i en bok i 1494.

Lettere å lese

- Vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive. Rett kommasetting tilhører den presise språkføring, og bidrar slik til at verden blir et bedre og fredeligere sted. Når tegnsettinga er korrekt, tenker vi ikke over den, men så snart tegnene er plassert tilfeldig og setningene halter, ser vi hvor viktig det er med en korrekt tegnsetting. Dersom du hadde lest dette avsnittet for 2000 år siden, ville det ha sett slik ut:

Slikerdetmedtegnsettingenogsånårdenerkorrekttenkerviikkeoverdenmensåsnarttegneneerplasserttilfeldigogsetningenehalterservihvorviktigdetermedenkorrekttegnsettingdersomduhaddelestdetteavsnittetfor2000årsidenvilledethasettslikut

Pust ut! Vi skal prise oss lykkelige for at antikkens grekere og romere etter hvert fant ut at det er formålstjenlig med rom mellom ordene, store forbokstaver her og der og tegn som viser små og store pauser, sier Bård Borch Michalsen.

Skryt av Sylfest

Språkguru Sylfest Lomheim har skrevet forordet til boka. Det står det blant annet:

”Eg gratulerer med boka! Det er ei storhending om ein skriftdetalj mange ser på som liten, ubetydeleg, kjedeleg. Men her finn du, for første gong på norsk, den fascinerande historia om kommaet, levande fortalt. Det er ei bok som kan gjera uinteresserte i språk om til interesserte i språk. Det skulle ein ikkje tru var mogeleg - om ei bok om komma.”

- Det er selvsagt svært hyggelig å få slike rosende ord av språkviter Sylfest Lomheim, sier Michalsen samtidig som han roer ned de av oss som får løpende hjerte og bevende angst dersom vi blir tvunget til å vurdere å sette et komma. Det finnes en nødutvei.

- Sett punktum. ”Det er ingen skam å sette punktum.” Slik lyder det første budet i Finn-Erik Vinjes 10 språkvettregler, og han har rett: En leservennlig periode har sjelden mer enn 22–25 ord. Har du flere ting på hjertet, så si én ting ad gangen, gjerne med et punktum mellom hvert budskap.

- Frykter du kommafeil i kommaboka?

- Jeg frykter ikke, men noen vil sikkert dukke opp og si at her skulle det vært komma. Og det kan hende, men det får jeg ta når det kommer, sier forfatter Bård Borch Michalsen.

En ting er sikkert; siste punktum er ikke satt for kommaet.

Kommareglenes fire på topp

Dersom du behersker disse fire reglene, vil du være blant de desidert beste kommasetterne i din omgangskrets. Nesten alle kommafeil i Norge er brudd på en av disse reglene.

1. Sett komma mellom sideordnede setninger.

Camilla arbeider som konsulent i staten, og Mathias gjør ferdig masteroppgaven sin.

Vi visste at mange ville være sulte, og at noen også ville være tørste.

2. Sett komma etter leddsetninger

Når maten er ferdig, er det på tide å rive barna løs fra nettbrettene.

Boken som lå på bordet, var min.

3. Sett komma foran leddsetninger som ikke er nødvendige for å gjøre setningen fullstendig og meningsfylt

Tønsberg, som er hyggelig om sommeren, er en gammel by.

4. Ikke sett komma etter foranstilte ledd som ikke er setninger

Etter 50 års innsats på norsk sokkel er det lite å høre fra de store selskapene.