Denne perioden blir beskrevet med utgangspunkt i tre tidsepoker: Tida rundt 1814, rundt 1914 og samtida vår, rundt 2014. De eldste klærne er lånt fra Tromsø museum og Vesterålsmuseet, og er sjeldne klenodier.
Klesskikken gjennom disse 200 årene forteller om endringer i handel, levekår, teknologi og samferdsel. Tøysorter med fremmede navn som kirseie, kollemanch og kattun ble importert fra utlandet samtidig som det ble spunnet og vevd i hjemmene.
Et annet tema er hvordan utviklinga av den sjølstendige nasjonen og demokratiet kan speile seg i klesskikken
Samtidig forteller hver enkelt gjenstand i utstillinga si historie Både moteløver og heimfødinger er representert, og mangfoldet er stort. Blant annet kan vi se klær fra handelsmannsfrua, fiskeren, gårdbrukerkona, statsråden, sjøsamen og trisa, så vel som fra bunadsjentene, strikkedamene og miljøaktivistene.
Utstillinga er den del av det offisielle grunnlovsjubileet. Bak utstillinga står Norges Husflidslag i samarbeid med blant annet Norsk Institutt for bunad og folkedrakt, Troms fylkeskommune og Tromsømuseum.
Husflidskonsulent i Nordland, Lill-Heidi M. Olsen har vært formgiver og utstillingsansvarlig, og har samarbeidet med Åsa Elstad ved Museum Nord om innholdet i utstillinga