Det er grunn til å kommentere Lindsets innlegg på VOL fredag 15. juli. Mye av innlegget knyttes til tolv Labour-representanters venstre-kritikk av EU, og følgelig deres stemme til Brexit-kampanjen.
Men disse representantene er svært langt unna maktposisjoner. Brexit er i all hovedsak en seier for ytre høyre i Storbritannia. Bærende holdninger i kampanjen var å stoppe innvandring, og å gjenreise Storbritannia som uavhengig av Europa for øvrig, som om det skulle være mulig, medlemskap eller ei!
Debatten i forkant av valget røpet en betydelig nostalgi over et tapt imperium, den gang Storbritannia hersket på havet og landet var etnisk rent og hvitt. Det var disse holdningene som vant, ikke Labours tolv medsvorne representanter. Så har da også flere av de nyutnevnte ministrene til statsminister May uttalt at Storbritannia skal bli et sterkt og uavhengig utstillingsvindu for markedsliberalisme.
Det blir ikke mindre markedsliberalisme i verden med Brexit. Sjansen for mer er tydelig uttalt av vinnerne. Mer markedsliberalisme fører ikke til mer folkelig deltakelse og større nærhet til avgjørelser.
Det finnes ingen tegn til at EU går i oppløsning, slik Lindset håper, eller at EØS på noen måte er svekket. Det er heller ingen sjanse for at Norge trer ut av EØS i overskuelig framtid ettersom kun SV og Senterpartiet vil støtte noe slikt på Stortinget.
Derimot er det kanskje større grunn til bekymring for Norge om et selvhevdende Storbritannia skulle tre inn i EØS-avtalen. Tilgang til det indre markedet ønsker jo Storbritannia fortsatt å beholde.
Det er med andre ord liten grunn til å glede seg over den mørkeblå Brexit-seieren for oss.
Arnfinn Paus, Sortland