Regjeringas forslag om Evenes som enebase og brakklegging av flystasjonen på Andøya er beregna å ha en skattekostnad på 1,1 milliarder kroner.

Tilsvarende kostnad ved Andøy som enebase er 2,2 milliarder. Ved ei delt løsning er skattekostnaden estimert til 2,1 milliarder. Alle tall gjelder før neddiskontering til nåverdi.

Grunnlaget for disse beregningene er hvor store kostnader de tre alternativene vil medføre utover det såkalte null-alternativet. Nullalternativet innebærer å opprettholde dagens aktivitet på Andøya og Evenes.

Det er ikke grunnlag for å kritisere PwC for å ha tatt med skattekostnad i sin analyse. For Finansdepartementet har bestemt at dette skal gjøres. Departementet har også bestemt at kostnaden skal settes til 20 prosent av det offentlige finansieringsbehovet.

Det teoretiske grunnlaget for å operere med en skattefinansieringskostnad, er følgende postulater: Skal det offentlige bruke meir penger på et tiltak, må skattene øke. Og skatt er vridende i den forstand at økonomien påføres et effektivitetstap. Dette tapet har så Finansdepartementet angitt til 20 prosent.

Det er imidlertid all grunn til å stille spørsmål ved om det er grunnlag for å plusse på en slik skattekostnad i en samfunnsøkonomisk analyse.

For det første er det ikke gitt at staten må finansiere økt pengebruk ved skatteinntekter enn si gjennom økte skatter. Finansieres tiltaket på annen måte, faller heile grunnlaget for å operere med en skattekostnad bort. Og i Norge har vi som kjent et ikke ubetydelig oljefond som benyttes til å finansiere litt av hvert.

For det andre er det antatte effektivitetstapet av skatt en direkte følge av at man ønsker å fordele skattebyrden etter evne. Man får følgelig en fordelingsgevinst gjennom beskatninga.

Denne gevinsten må så sammenholdes med det påståtte effektivitetstapet. Denne problemstillinga har den anerkjente norsk økonomen Agnar Sandmo vært opptatt av, jfr. hans artikkel (1998) «Redistribution and the marginal cost of public funds».

For det tredje er grunnlaget for å operere med et påslag på akkurat 20 % svært usikkert. Man har nærmest bare tenkt på et tall.

For det fjerde kan det vises til at andre land ikke opererer med påslag for skattefinansieringskostnader i sine samfunnsøkonomiske analyser. I Sverige har man gått bort i fra slike påslag.

At man i Norge fortsetter denne praksisen, er nok i første rekke fordi Finansdepartementet har et ønske om å skyte ned investeringsprosjekter som Stortinget og lokale politikere gjerne vil ha realisert, ikke minst på samferdselssektoren.

Bruk av skattekostnad i PwC-rapporten medfører at kostnadsforskjellen mellom Andøy og Evenes blåses opp på en kunstig måte. Holdes man denne teoretiske kostnaden utenfor, vil kostnadsforskjellen i kroner bli redusert med over 1 milliard kroner. Det er ikke akkurat småpenger.

Oddmund Enoksen, Sortland SV