Øksnes, Bø og Sortland diskuterer i disse dager ei felles eiermelding som skal beskytte og optimalisere verdier og muligheter for å sikre Vesterålskraft på kort og lang sikt.

I foreliggende utkast til eiermelding er det tatt hensyn til:

  • Forsyningssikkerhet og robusthet skal vektlegges.

  • Vesterålskraft skal ha en samfunnsutviklerrolle,

  • Eierkommunene skal være åpne for - å legge til rette for økt avkastning og muligheter for økt utbytte i kombinasjon med at det oppnås lavere nettleie, samt å styrke samfunnsrollen og fagmiljø, for eksempel gjennom fusjon av hele eller deler av virksomheten med ett eller flere av de øvrige kraftselskapene i regionen.

Noe av dette blir vi fort enige om. Men ordet fusjon og det å være åpen for vurdering av fusjon gjør at enkelte får sperrer. Elektrisitetsforsyningen er under kraftig omlegging, og det er stor aktivitet i kraftmarkedet for å søke allianser. Investeringene framover er enorme, og det blir utfordrende for mindre selskap å ta disse investeringene.

Frykt for tap av arbeidsplasser og frykt for sentralisering nevnes ofte. Noen tar for gitt at vi ikke er dyktige nok ved forhandlingsbordet, og at vi vil gå ut som den tapende part. Hva som gjør at noen ikke har tro på at vi kan komme styrket ut - dersom man fusjonerer – vet jeg ikke.

De bruker argument som all erfaring viser etc. - man har altså som utgangspunkt at vi vil mislykkes. Er det utgangspunktet, ja så mislykkes man fort.

Skulle vi komme til forhandlingsbordet noen gang, skal det forhandles og det skal etterhvert foreligge et forhandlingsresultat som vi som eierne skal ta stilling til. Vi kan si ja dersom vi er fornøyd med resultatet, og nei dersom vi ikke er fornøyd med resultatet.

Noen forskutterer et dårlig resultat - vel vi forskutterer ingenting - vi ønsker å se hva som måtte framkomme ved forhandlinger for så å ta stilling til resultatet.

Arbeidsplasser til Bø og Øksnes er noe vi alle ønsker, men vi må ta med oss at 2/3 av de politisk oppnevnte styrerepresentantene i Vesterålskraft kommer fra Bø og Øksnes. Man må spørre seg selv om hvorfor de styremedlemmene de har oppnevnt ikke aktivt støtter flytting av arbeidsplasser til Bø og Øksnes. Hadde de gjort det ville det vært flertall i styret for et slikt forslag.

Får vi ikke på plass ei felles eiermelding skyldes det at eierne har staket ut forskjellige kurser. Krangler vi om kursen og betjener hendlene feil, kan vi renne opp skuta Vesterålskraft. Da mener jeg det er greit at andre som vet hva godt sjømannskap innebærer - overtar hendlene, og setter kursen mot ei trygg havn og manøvrer på en sånn måte at både mannskap og fartøy kommer velberget fram. Det er styret som etter loven styrer og det er styret som skal ivareta mannskapet og verdiene skuta Vesterålskraft representerer.

Det er ikke slik at vi gjennom ekstraordinære generalforsamlinger skal behandle saker som normalt ligger til styret å behandle. En god reder ansetter en dyktig kaptein og et godt mannskap. Redere og eiere ivaretar forretningsdriften som de er dyktig på, og skipper og mannskap tar hånd om skuta som de er dyktig på.

Vi har noen lik i lasta som vi må kvitte oss med – Aksjonæravtalen representerer noen ufornuftige begrensninger. I en kommentar her på VOL i går har Danielsen fått med seg denne ufornuften i en slik avtale når han sier at - Uten at eierne kan enes om noe, vil det ikke kunne holde i lengden.  Avtalen er et tveegget sverd, og den bør endres. Selv om vi ser at fornuften tilsier at vi skal gå til den havna der det er last å hente, blir tvunget til å gå til ei havn som gir begrensede muligheter for last - bare fordi en utdatert avtale sier at vi skal det. Aksjonæravtalen sine rigide bestemmelser, gjør det på det nærmeste umulig å bli enige i spørsmål som er viktige for selskapet sitt videre drift og utvikling. Dersom 1 av 3 eiere motsetter seg endringer lar det seg ikke gjøre.

Det er slik at dersom det arbeidet som nå er igangsatt ikke resulterer i en beslutning om en felles eierstrategi for VK hos de tre eierne, eller dersom det ikke tas stilling til det, eller dersom de tre eierne trekker ulike konklusjoner, vil det innebære at selskapets veivalg og strategier foretas av ledelsen.

En enighet om veien videre må være bedre enn et salg av Vesterålskraft, som Danielsen trekker fram som et alternativ. Å komme med ultimatum i forhold til absolutte krav er ikke veien å gå, men det er noen forhold som det må tas tak i og gjøres noe med gjennom forhandlinger. Sortland og Bø har innført eiendomsskatt og henter ut verdier fra selskapet som Øksnes ikke kan. Dette oppleves som urettferdig. I Øksnes er vi stolte av å være blant de få kommunene som har manøvrert på en slik måte innbyggerne ikke er ilagt denne skatten.

Forhåpentligvis blir det til slutt tre likelydende vedtak i de tre eierkommunene. Blir ikke kommunestyrene enige, er et omfattende og godt arbeid på det nærmeste bortkastet, noe jeg sterkt vil beklage.

Jørn Martinussen,Øksnes Tverrpolitiske Liste