Fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll, overrasket mange da han gikk på talerstolen i Fylkestinget i Nordland mandag, og inviterte Troms til forhandlinger om sammenslåing av fylkene til en «Hålogalandsregion».
Tross en viss skepsis er tanken om en større nord-norsk region ikke fullstendig fremmed for SV. Mange får tvert i mot gåsehud, og kjenner det bruse i ambisjoner og håp for fremtiden. En sammenslåing er nemlig ikke tilfeldig, unaturlig eller upraktisk. Vi deler det meste allerede: Nordland og Troms har en så lik identitetsforståelse at innbyggerne i begge fylkene kaller seg nordlendinger. Vi har felles, eldgammel historie som kretser rundt fiske og fangst. Vi har de samme utfordringene på ressursforvaltning, samferdsel, miljø, og mange andre områder. Vi står sammen i kampen mot overstyring fra «søringan». Vi har de samme drømmene for fremtiden.
Vi nordlendinger kan, hvis vi får makt til det, bestemme vår egen skjebne. Det er på høy tid, vil mange si, men for å utvikle våre fylker videre, trenger vi flere verktøy i verktøykassen. Kommunalministeren har gitt klare signaler på at det er nettopp det som skal være utgangspunktet for reformen: De nye regionene skal ikke bare bli større, men også få flere funksjoner, og dermed større selvbestemmelse. I seg selv høres dette bra, ut, men samtidig har vi opplevd brutte løfter og mangel på tillit fra sentralmakta før. For Nordland SV er det derfor naturlig å gjøre seg noen tanker rundt prosjektet. Drømmer blir nemlig ikke virkelige helt av seg selv.
For det første må omleggingen sikre regional utvikling, og ikke bli en sentraliseringsreform. Funksjoner må flyttes ut av de to største byene. Hele regionen må tas i bruk! For det andre må Jan Tore Sanner komme på banen og avklare hvor mye og hvilken makt en Hålogalandsregion skal få. Show us the money, minister! En konkretisering kan komme tidlig eller sent i prosessen, men det er klart at maktoverføringen må være betydelig, hvis et samlet Nordland og Troms skal kunne ta den aktive rollen i sin fremtidige utvikling som vi ser for oss.
SV ønsker at en samlet region i større grad skal forvalte egne ressurser. Vi vil bestemme over de naturrikdommene som hentes ut! Historisk har Nord-Norge alltid vært en råvareleverandør, der jobben har vært gjort i nord, men avkastningen har endt opp i sør. Det må det bli slutt på. Et annet felt nordlendingene burde ha reell innflytelse over er helsesektoren. På forskning og utdanning har vi også en interesse av større kontroll. Kultursektoren må utvikles videre under nordnorsk styre. Og bør vi ikke ha en hånd på rattet når veier og jernbane diskuteres? Muligens bør regionale transportplaner veie tyngre også når NTP skal vedtas.
Listen over områder vi ønsker medbestemmelse og styringsrett over er lang, for våre ambisjoner er store. Vi sikter mot skinnende fjell og blinkende fjorder der rikdommen vi lever i kommer nordlendingene til gode. Vi vil ha pulserende byer, men også sterke lokalsamfunn. Vi vil ha mer kraftkrevende industri, sterkere fiskerier som er nært knyttet til kystsamfunnene, utdanningsinstitusjoner som tilbyr alt vår ungdom interesserer seg for. Vi vil ha rake rygger, sterke armer, kloke hoder, brennende hjerter – og ressursene til å utnytte dem! Vår styrke har tradisjonelt vært vårt pågangsmot, vår utholdenhet, og vår evne til å gjøre mye med lite. Tiden er inne for å gjøre enda mer ut av det vi har, men da må vi bestemme selv.
Marius Meisfjord Jøsevold, leder i Nordland SV