En personlig egenskap jeg verdsetter høyt er evnen til å lytte til motpartens argumenter, innrømme feil og endre sitt standpunkt. Derfor ble jeg glad da jeg leste at Gahr Støre og Arbeiderpartiet (AP) har bekreftet at de, i strid med Regjerningens forslag i Langtidsplanen (LTP’en), vil la helikopterskvadronen forbli på Bardufoss dersom AP kommer i regjeringsposisjon til høsten. En viktig og riktig avgjørelse.

Vi kjemper en tilsvarende kamp på Andøya: En kamp for å beholde MPA-basen på Andøya i en delt løsning med QRA-basen på Evenes. Etter det fatale vedtaket om nedlegging av Andøya Flystasjon har vi bedt om en ekstern kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget. Avgjørelsen står og faller igjen på Gahr Støres støtte.

Mange hevder at FD og PwC i sin fremstilling i LTP’en på mange områder har underbygget eget ønske om enebaseløsning Evenes ved å legge frem oppjusterte kostnader for Andøya, samtidig som de har nedjustert og neglisjert kostnader for Evenes. Bl.a. er det dokumentert at FD/PwC har valgt en modell for den samfunnsøkonomiske analysen som ikke medtar hele kostnadsbildet for alternativene (herunder infrastruktur, skoler, erstatninger osv.).

Facebook-gruppen Bevar Andøya Flystasjon har i skrivende stund hele 26.323 medlemmer. Det tilsvarer faktisk halvparten av medlemstallet for Arbeiderpartiet i 2013. I tillegg registrerer jeg at kravet får bred støtte i media av bl.a. LO og andre fagorganisasjoner, de fleste politiske organisasjoner, herunder de øvrige opposisjonspartiene, en rekke kommunestyrer og ordførere, og en rekke avisredaktører og frittstående skribenter for å nevne noen.

Sterke og innflytelsesrike krefter i og rundt Forsvarsdepartementet (FD) har i et par tiår jobbet iherdig og målrettet for å legge ned Andøya Flystasjon. Basen som av mange betegnes som verdens beste MPA-base med en ideell plassering for maritim overvåking. Motstanderne av basen har aldri offentlig forklart hvorfor de kjemper denne ihuga nedleggingskampen. Det virker nesten som om noen av dem fører et slags personlig vendetta mot basen. Gjennom det som av mange hevdes å være tallmanipulering, unødig tilbakeholdelse av grunnlagstall og informasjon, oppkonstruerte argumenter og listig lobbyering har de nå nådd sitt mål; Stortingets formelle vedtak om å flytte MPA-en og legge ned Andøya Flystasjon.

At FD og regjeringspartiene ikke vil ha en ekstern kvalitetssikring er enkelt å forstå. Det har vært en lang og tøff drakamp gjennom sommeren, høsten og vinteren, og det er lenge siden det gikk prestisje i denne saken for FD.  Hvorfor AP og Gahr Støre ikke vil ha en troverdig kontroll av beslutningsgrunnlaget fremstår for meg som helt uforståelig.

I det private næringsliv blir vi takknemlige hver gang noen tipser oss om besparelser vi kan oppnå eller tap vi kan unngå. Sånn er det visst ikke i Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Siden fremleggingen av LTP’en har det blitt påpekt mange og alvorlige feil i det fremlagte beslutningsgrunnlaget. Feil som vil få store økonomiske og operative konsekvenser om vedtaket realiseres. Feil som gjorde at Stortinget unnlot å velge et langt billigere og bedre alternativ. Men ingen ser ut til å ta dette til seg eller gjøre noe for å begrense tapene. Hvorfor er det slik? Hver gang statsbudsjettet blir lagt frem klager Forsvarssjefen høylytt over at forsvaret får tilført for lite penger. Hvorfor tar de ikke imot gode råd for å unngå store tap og overskridelser, og med det spare penger som kan anvendes fornuftig i Forsvaret? Det må være noe alvorlig galt med systemet.

Gahr Støre gjentar stadig det han sa etter behandlingen i Stortinget; «Vi har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget dersom det fremkommer vesentlige endringer i tallgrunnlaget». Dette kan ved første øyekast oppfattes som en slags kvalitetssikring, men det er dessverre langt fra tilfredsstillende. «Endringer i tallgrunnlaget» som Gahr Støre refererer til, relateres i denne sammenheng kun til det som skal utredes på Evenes. Han ber bare om en dokumentasjon av virkelige kostnader, på samme måte som det nå dokumenteres overforbruk på Ørlandet. Tallgrunnlaget for alternative løsninger (f.eks. delt løsning som undertegnede mener er den beste løsningen) vil jo ikke bli vurdert i den kommende prosessen.

En kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget handler minst like mye om en gjennomgang av alternativene som ikke ble valgt, og det er nettopp derfor vi mener at en ekstern kvalitetssikring av HELE beslutningsgrunnlaget er så viktig. Vurderingene rundt Andøya Flystasjon i en delt løsning må også frem i lyset, og vurderes av eksterne.

Med fullt overlegg er FD nå i ferd med å male oss opp i et hjørne. Stortingets merknader pålegger FD å komme tilbake til Stortinget om tallene blir høyere enn redegjort for i LTP’en. Samtidig satser man alt på ett kort. Hva tror Gahr Støre og de andre Stortingspolitikerne kommer til å skje den dagen FD kommer krypende tilbake til Stortinget og bekrefter at enebaseløsning Evenes ikke er mulig å få til innenfor de gitte rammer? Da har vi kommet i en tidsskvis, ingen alternativ er utredet, og Stortinget tvinges til å akseptere gigantiske overskridelser for den valgte enebaseløsningen på Evenes.

Med det elendige og mangelfulle forarbeidet FD gjorde i forkant av LTP’en finnes det nå bare en løsning: Enebaseløsning Evenes OG delt løsning Evenes/Andøya må detaljprosjekters parallelt, samtidig med en ekstern kvalitetssikring av hele beslutningsgrunnlaget. Dette er sannsynligvis eneste mulighet for å unngå at enebaseløsning Evenes tvinges igjennom med ekstreme overskridelser. Det begrensede behovet for detaljprosjektering på Andøya (stor grad av gjenbruk) gjør at merarbeidet med en parallell prosjektering ikke blir spesielt kostbar. Det handler bare om vilje til å gjøre det.

Kvalitetssikring er aldri feil, og kvalitetssikring har sjeldent noen kostnad. Tvert imot resulterer oftest kvalitetssikring i besparelser og forbedringer. En kvalitetssikring vil heller ikke påvirke fremdriften, siden prosjektering av enebaseløsning Evenes løper videre uavhengig av dette. Det finnes ingen unnskyldning for å la være. Om vi tar feil må Gahr Støre gi oss en begrunnelse.

Gahr Støre gjentar stadig at «Vi må legge til grunn at tall og opplysninger fra FD er korrekte», og selvsagt er det et riktig og nobelt utgangspunkt. Men, i en sak med et så stort engasjement, hvor det er påvist så mange feil og svakheter, hvor konsekvensene av beslutningen er så viktig, og hvor det til de grader har gått prestisje i saken for FD, må også Gahr Støre sette denne grunnholdningen til side, lytte til folkekravet og gi det sin støtte - slik de øvrige opposisjonspartier har gjort.

Jeg undrer meg for øvrig over AP’s høye tillit til FD’s ferdigheter og vurderinger. FD har mange unnskyldninger og forklaringer for det de selv nekter å kalle overskridelser på Ørlandet. Dersom det er riktig at prosjektet som «bare» skulle koste kr 4,8 mrd. har en merkostnad på flere eller mange milliarder, så må de gjerne nekte å kalle det overskridelser, men det må jo være noe alvorlig galt med vurderingene FD gjorde på forhånd. Det hevdes at forhåndsvurderingene på Ørlandet var langt grundigere enn hva som var tilfellet for innstillingen for valg av fremtidig MPA-base.

Tilvarende vil jeg trekke frem helikopterbasen på Bardufoss som i august 2014, etter FD’s anbefaling, ble besluttet opprettet som Forsvarets nasjonale hovedbase for helikoptre. FD foreslo allerede i juni 2016 å legge ned basen, før den var tatt i bruk, og det etter å ha brukt kr 6,3 mrd. på utbyggingen. Planleggingen og anvendelse av våre skattepenger er åpenbart svært kritikkverdig.

Siste ukers medieoppslag vedrørende Riksrevisjonen negative rapport om fregattsaken, samt innkjøpet av 25 ubrukelige traktorer for tauing av kampfly styrker ikke inntrykket av FD’s planleggings- og vurderingsevner.

FD’s håndtering av LTP’en og deres fremsatte krav om langtrekkende luftvern på Andøya imponerer heller ingen. Det viste seg at det fremlagte tallgrunnlaget kanskje ikke var tilstrekkelig for å overbevise politikerne. I mangel av reelle argumenter for å legge ned Andøya Flystasjon produserte FD midt i prosessen kravet om langtrekkende luftvern på Andøya, stikk i strid med hva de selv hadde forutsatt i fremlagt LTP. Andøya, som eneste MPA-base i verden, måtte nå plutselig ha langtrekkende luftvern. FD avslørte lavt kunnskapsnivå om temaet, og deres påstander ble suksessivt tilbakevist av fagkompetanse på området. FD nektet å svare om foreslått system, oppbygning (struktur) og kostnader (anskaffelse og drift). Langtrekkende luftvern ble som kjent det fellende argument for Andøya, og var sånn sett en vellykket prosess for FD, hvor pinlig prosessen enn ble.

Statssekretæren og Forsvarsministeren vil heller ikke i ettertid svare på konkrete, enkle og betimelige spørsmål vedr langtrekkende luftvern på Andøya. Synes ikke vår kommende statsminister at det er litt rart? Blir ikke Gahr Støre også litt flau når han ser tilbake på den pinlige prosessen vi var vitne til i høst/vinter hvor det bl.a. ble avslørt at FD ikke hadde utredet luftvern for Andøya, og hvor vi var vitne til at FD stadig kom opp med nye fantasifulle argumenter for luftvernbehovet etter hvert som det forrige argumentet enkelt ble dementert?

Det siste argumentet (argument nr. 4 eller 5 i rekka), som visstnok er dagens gjeldende argument, er at «det vil være etisk ukorrekt mot befolkningen i Andøy å opprettholde basen pga. den faren de ville utsettes for ved et bombeangrep av Andøya Flystasjon». Hvis det er et argument den kommende statsminister Gahr Støre «kjøper» så må hans første og viktigste oppgave i den kommende regjering bli å flytte både Storting og Regjering langt ut av Oslo sentrum av samme etiske begrunnelse.

Dersom Gahr Støre i denne saken ikke tør stille seg kritisk til vurderingene og kostnadene som FD har fremlagt, etter det massive påtrykket fra folket, og etter å ha vært vitne til hvordan FD bevisst bl.a. har produsert argumenter, så tenderer det etter mitt syn til dårlig dømmekraft. Langt dårligere dømmekraft enn jeg forventer av en statsministerkandidat. AP er mitt parti, men jeg ønsker ikke en statsminister som ikke tør ta en fight med FD i en så soleklar sak. Det handler jo ikke om en omgjøring av vedtaket, men om å stemme for en ekstern kvalitetssikring av et alt for dårlig beslutningsgrunnlag.

Gahr Støre overtar med stor sannsynlighet regjeringsmakten fra høsten og blir den som i fremtiden må svare for overskridelsene dersom gjeldende vedtak ikke omgjøres. AP er i dag så velinformert om problemstillingene at de i regjering selv må bære ansvaret for overskridelsene dersom de ikke støtter en kvalitetssikring av grunnlaget. AP taper retten til å klandre sittende regjering pga. kunnskapen de innehar.

Undertegnede er hverken ansatt i Forsvaret eller på annen måte direkte berørt av nedleggingen av Andøya Flystasjon. Mitt engasjement er tuftet på at jeg ikke kan akseptere at beslutninger blir fattet på talltriksing, usannheter og manipulasjon. Det synes jeg heller ikke AP skal akseptere. Jeg kan ikke se at det finnes ett eneste argument for ikke å gjennomføre en kvalitetssikring. AP sitter med nøkkelen for å få gjennomført en fullverdig og troverdig kvalitetssikring som vi kan slå oss til ro med.

Skal man oppnå respekt må man vise respekt. Etter mitt syn er det respektløst å ikke la folket få den kvalitetssikringen de krever når påstandene er så sterke og velbegrunnede som de er i denne saken. Mange har tatt til ordet for at den behandling denne saken har fått er en trussel mot demokratiet. Dersom det er noen som bør bidra til at demokratiske prinsipper følges, så er det Arbeiderpartiet.

Ved å sitte passiv og unnlate å støtte kravet om en ekstern gjennomgang er Arbeiderpartiet med på å akseptere og underbygge at FD’s manipulative ukultur får fortsette.

Valget er ditt Gahr Støre. Det er tross alt bare snakk om å støtte kravet om en ekstern kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget. Et krav som, blant svært mange andre, også støttes av de øvrige opposisjonspartiene og LO.

La fornuften seire i denne saken, som i Bardufoss-saken. Det er aldri feil å ta en riktig beslutning.