Regjeringen fører lokalsamfunn og forsvarsmiljøer bak lyset, samtidig som viktige forsvarspolitiske målsettinger gjennom flere tiår blir satt til side.

Dagens regjering har åpenbart klare tanker om hvordan framtidas forsvar skal se ut. Det er et forsvar med store sentraliserte strukturer. Men uten satsing på kapasiteter som Hæren og Heimevernet.

Et viktig element i framtidas forsvar er etter SVs mening ressursforvaltning, overvåking og suverenitetshevdelse i Nordområdene. Men med «kraftsamling» som bærende prinsipp, så viser det seg at vi får en de facto nedbygging av kapasitet i nordområdene. Dette fører igjen til at vi blir mer avhengig av allierte og USA i en tid da NATO-samarbeidet er på sitt mest uoversiktlige og usikre i hele etterkrigshistorien.

For folk i Nord-Norge har alltid tett dialog, folk til folk-samarbeid og selvstendighet i basepolitikken alltid vært bærende elementer i forholdet til naboen i øst. Og både delelinjeavtalen og ressursforvaltningen i Barentshavet viser at det er en klok tilnærming.

De prosessene som er blitt ført i forbindelse med LTP, har blitt sterkt kritisert av mange ulike aktører for manglende åpenhet. Og det er et veldig viktig poeng når man kommer til store beslutninger som berører mange mennesker. Da må man ha åpenhet, og man må vise at alle beslutninger bygger på tall og fakta som er etterprøvbare og som ikke kan trekkes i tvil.

I saken omkring helikoptrene på Bardufoss har grunnlaget til og med vært så tynt, at det er i dag tvil om stortingsrepresentantene egentlig vet hva de har stemt over. Slik kan vi ikke ha det i et åpent og demokratisk samfunn, i 2017. Samtidig betyr ikke åpenhet at man skal blottlegge detaljer om forsvarsanlegg. Men man må få kostnader og konsekvenser på bordet, og så må det være gjenstand for åpen debatt i både Storting og samfunn for øvrig. Akkurat som at hvis Norge skal gå til militære aksjoner, så må også det være gjenstand for åpen debatt i Stortinget, slik SV har foreslått.

Hvis vi hadde kuttet antall kampfly fra 52 til 40, en moderat nedjustering, vil det spart oss for 8 milliarder i investeringsutgifter og minst 220 mill. årlige driftsutgifter de neste tiårene, ifølge beregninger fra Forsvarsdepartementet. Hvis vi i tillegg trakk Norge ut av krigen i Syria, ut av operasjonen på den russiske grensen og ut av Irak ville det frigjort om lag 200 millioner årlig i driftsutgifter. Disse to enkle endringene vil bety at vi har råd til blant annet å (1) bevare helikopterstøtte til hæren på Bardufoss (2) bevare kystjegerkommandoen (3) styrke Heimevernet (4) ha økte ressurser til trening og utstyr til hæren og (5) styrke cyberforsvaret. SV har synliggjort hvordan dette er mulig, innenfor den økonomiske rammen til Langtidsplanen i vårt alternative statsbudsjett for 2017.

De siste årene har det vært til dels enorme overskridelser i Forsvaret. Det er nok å nevne bygging av fregatter, anskaffelsen av NH 90-helikoptrene og ikke minst byggingen av Ørlandet, som nå nærmer seg fire ganger så høy pris som Stortinget ble forespeilet. Kan vi være trygge på at slike overskridelser ikke blir et faktum når det kommer til flytting av funksjoner fra Andøya til Evenes?

Et forsvar for framtida kan aldri først og fremst bygges på distriktspolitiske kriterier. Det må være forsvarsfaglige argumenter som ligger i bunn. Samtidig så skapes ikke forsvarsstrukturer i et vakuum, og man bør alltid se på de samfunnsmessige konsekvensene av oppbygginger eller nedbygginger. I tilfellet Andøya flystasjon er konsekvensene for et helt samfunn og en hel region enorme og i alt for liten grad anskueliggjort.

Langtidsplanen for Forsvaret bygger på et tallmateriale og vurderinger som Andøy kommune, Nordland fylkeskommune, en rekke politiske partier både regionalt og nasjonalt, militærfaglige miljøer både på Andøya og andre steder og ikke minst en rekke arbeidstakerorganisasjoner mener er feil. Det burde være et rimelig kraftig signal til sentrale myndigheter om å sette en fot i bakken.

Vi trenger et relevant og operativt forsvar i årene som kommer. Både for å sikre naturressurser og territorialgrenser i en stadig mer urolig verden. SV er bare ikke sikre på at det er det vi får med den nye Langtidsplanen.