Den siste tiden har viktigheten av at verden står sammen om klimapolitikken blitt understreket. Særlig etter at det ble klart at USA sannsynligvis trekker seg ut av Parisavtalen. Det burde være en selvfølge at vi skal ta vare på kloden, men frustrasjon rundt klimapolitikk er beklageligvis noe vi ser flere steder.

Klimapolitikk fremstår dessverre for mange som et eliteprosjekt for folkefjerne politikere. Dette skjer fordi debatten ofte dreier seg om symbolvedtak med liten merkbar effekt. Å fronte tiltak som går ut over folks hverdag og levestandard er ikke lurt dersom en ønsker større oppslutning for å oppnå klimamålene. Når klimadebatten ofte domineres av de som vil “stille tiden tilbake”, blir folk frustrerte. Hvis vi skal lykkes i klimapolitikken må vi få de som ikke bryr seg til å være med på dugnaden.

Verden er blitt så globalisert at mennesker streber etter å oppnå samme levestandard som i andre land. Vi er avhengige av klimatiltak som klarer å opprettholde utvikling og bevaring av velferd i verden. Da må vi sette inn tiltak som først og fremst endrer folks leve- og forbruksmønster. I Høyre er vi fremtidsoptimister, og mener vi må ha en politikk som legger til rette for både reduserte utslipp, og å opprettholde utvikling og velferd. Dette er en vanskelig balansegang, men vi må få det til dersom vi skal lykkes.

Hver eneste en kan gjøre litt for å gjøre kloden renere. Noen kan la bilen stå og reise kollektivt til jobben, andre kan kjøpe seg el-bil fremfor dieselbil, mens noen kan spise litt mindre kjøtt. Politikere kan ikke konstant straffe folk for å ta de valgene de tar. Den eneste måten vi får alle med på klimadugnaden er hvis vi bruker gulroten mer enn pisken. Det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Og ja, det skal koste mer å forurense, men ikke så mye at forakten for endring stopper folk fra å ta mer miljøvennlige valg.

Alle land må bidra med sitt dersom vi skal lykkes. Luftforurensning alene står for millioner av dødsfall verden over. Å hjelpe fattigere land bli mer miljøvennlig er derfor svært viktig. Dette er land som ofte ikke har mulighet til å gjøre mye selv, grunnet begrenset med kunnskap og ressurser. De trenger hjelp fra andre land om de skal få ned sin bruk av for eksempel kull. Samtidig kan vi ikke nekte andre land å oppnå samme levestandard som oss, bare fordi vi er bekymret for økt kullproduksjon. Det vi heller må gjøre er å hjelpe disse landene med å finne gode løsninger, eller stille opp med bedre alternativer enn kull. Norsk gass vil for eksempel være et slikt alternativ.

Vi ser stadig saker hvor hval, fisk, fugler og andre dyr som lever i tilknytning til havet har lidd en smertefull død gjennom møte med plast i havet. Et viktig vedtak gjort i denne regjeringsperioden er etableringen av oljevern og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. Dette senteret er med på å tilføre unik og viktig kompetanse i nord, og skal blant annet bidra til å bekjempe forsøpling i havet, noe vi sårt trenger. Forsøpling i havet, og da særlig plast, er et økende problem. For å løse denne utfordringen ønsker vi blant annet et deponiforbud for plast som kan gjenvinnes, gjøre det gratis for fiskebåter å levere innsamlet marint avfall til havner og utrede nye miljøavgifter for plastemballasje.

Etter snart 4 år med Høyre i regjering ser vi nå at prognosen for utslipp av klimagasser frem mot 2020 for første gang har en nedgang. Det er gjort flere viktige tiltak innen klima- og miljøpolitikken, men viktigst av alt har vært å gjøre det billigere å velge miljøvennlig og dyrere å forurense. Når flere tar miljøvennlige valg fordi de merker at det lønner seg, vil utslippene fortsette å falle. På den måten kan vi alle bidra med å gjøre verden grønnere. Det tjener vi alle på.

Elizabeth Åsjord Sire og Jørgen T. Fjørtoft,

Stortingskandidater Nordland Høyre