Ordfører Per-Anton Nesjan i Nordland Bonde- og Småbrukarlag langer ut mot Venstre og anklager oss for å vingle i landbrukspolitikken. Han viser til politikken for geit og drift på vanskelige arealer, som han mener vi har sviktet på. Han ber om svar fra Venstrefolk i Nordland. Og han ber oss forklare hva vi vil med landbrukspolitikken. Vel, la meg begynne med det siste.

Aktivt landbruk over hele landet er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre en trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig bærekraftig forvaltning av arealene våre. Det er et mål at Norge skal øke matproduksjonen i takt med befolkningsutviklingen, men Venstre vil ha en landbrukspolitikk som i større grad enn i dag tar hensyn til de geografiske forskjellene. Det bør også legges større vekt på å ivareta kulturlandskap og forvaltning av ressursene. Vi mener jordbruket skal styrke sysselsetting og bosetting over hele landet. Med andre ord: Vi ønsker både geit og drift på vanskelige arealer.

Venstre har tatt ansvar i landbrukspolitikken. Stikk i strid med advarslene fra både bøndene og Senterpartiet før forrige valg, har vår politikk gitt gode resultater. Venstres rolle i landbrukspolitikken har vært viktig denne perioden, og vi har sikret økt inntekt til bøndene (for perioden 2014-2017 prognoserer jordbruksavtalen en vekst på nesten 20%), mer norsk produksjon (selvforsyningsgraden, som falt fra 53 til 47% under den rødgrønne regjeringen, har gått opp fra 47 til 50%), lavere importbehov (økning særlig i det grovforbaserte husdyrholdet), økt total produksjon og færre nedleggelser. Med Venstres hjelp har bøndene også fått handlingsrom til å utvikle gårdene sine. Når Nesjan langer ut mot Venstre, må det være mot bedre vitende.

I forhandlingene om jordbruksoppgjøret kunne Venstre ikke gå med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, da deres forslag til løsning var uansvarlig, både på økonomisk ramme og på innretning. Forslaget fra Ap og Sp kunne ført til økte matvarepriser, fare for overproduksjon og en forskyvning av melkeproduksjon fra distriktene til sentrale strøk på Østlandet. I tillegg ville det svekket forhandlingsinstituttet. Det ville vært uansvarlig, og i strid med vårt mål om å styrke de små og mellomstore brukene.

Venstres forslag minsker inntektsgapet og ivaretar distriktslandbruket. Dersom Nesjan hadde tatt seg tid til å sette seg inn i Venstre sitt forslag ville han se at det absolutt ikke er noe i det forslaget som hindrer at geit kommer godt ut eller at det legges til rette for drift i vanskelig terreng. I stedet for å komme med uberettiget kritikk, burde Nesjan være konstruktiv og kjempe for sin sak i forhandlingene. Han kan starte med å lese prp. 141 (2016-2017) som beskriver statens første tilbud i jordbruksforhandlingene. På s. 97-98 er en mulig innføring av driftsvansketilskudd fra 2019 utførlig beskrevet.

Venstres forslag til løsning på jordbruksoppgjøret medfører en reduksjon av inntektsgapet på mer enn 10 000.- kr. Rammen er bedre enn 3 av de 4 siste oppgjørene med Senterpartiet i regjering. Vi skal fortsette å kjempe for at særlig små og mellomstore bruk styrkes. I tillegg må vi stimulere til innovasjon og utvikling i næringa. Et klimasmart og bærekraftig landbruk gir nye muligheter for ei næring vi alle er avhengige av og som vil være grunnleggende viktig også i framtida.