Dette spørsmålet har mange stilt de siste ukene, og svarene har variert. Noen mener det er så vanskelig å finne en praktisk løsning at turistskatt ikke bør vurderes videre. Andre mener turistskatt, eller en hvilken som helst offentlig inntekt som heter noe med «skatt», bør unngås.
Svaret blir da å overlate til små kommuner og reiselivsaktører å finne en løsning. Til slutt har vi de som mener lokalbefolkningen og lokale bedrifter ikke skal lide fordi de bor i en spesielt vakker region som mange ønsker å besøke.
Nordland SV er blant de som mener turistskatt er nødvendig. Vi mener det er åpenbart at tjuefire tusen innbygger fordelt på seks kommuner ikke kan stå alene om å tilby for eksempel toaletter og parkeringsplasser til en million tilreisende.
Mange av turistene kommer i bobil, og legger igjen minimalt med penger i regionen. For kommunene blir det da en ren utgiftspost å sørge for at infrastrukturen fungerer og vedlikeholdes. Veier må dimensjoneres etter trafikktall man ellers bare ser i storbyer.
Asfalt må legges langt oftere. Areal som kunne vært brukt til andre ting, må båndlegges til parkeringsplass for å hindre parkering i busslommer og på veikanten med det påfølgende kaos dette skaper.
Slitasjen på naturen er også betydelig. Mange steder er vegetasjon slitt vekk helt ned på grunnfjellet. Stien opp Reinebringa har i sommer vært stengt fordi terrenget er så nedslitt at ferdsel i de bratte fjellsidene er blitt livsfarlig.
Liv har gått tapt. Moskenes kommune og lokale næringslivsaktører har igangsatt bygging av en såkalt sherpatrapp for å kunne tilby sikker ferdsel i fjellet, men utgiftene er store. Lokalbefolkningen har den nødvendige kunnskap til å ferdes trygt i fjellet, men kommunen må som det er ta ansvar for tyskere i Crocs og t-skjorte. Er det rettferdig?
Det er komplisert å skulle innhente midler til å dekke slike utgifter fra turister. Hvordan skiller man mellom tilreisende og lokalbefolkning? Hva med slekt og venner som kommer på besøk, eller næringsreisende? Siden så mange har med telt eller bobil blir det urettferdig å legge avgift f.eks. på hotellrom.
Bompenger har også sine utfordringer, både fordi lokalbefolkningen da likevel må betale det meste, og fordi det er problematisk å kreve inn bomavgift fra f.eks. franskmenn som ikke får regningen før de er tilbake i Paris.
Turistskatt er noe som bør utredes nøye slik at disse utfordringene kan løses. SV mener likevel det er en fallitterklæring å skulle overlate til Lofoten å ta alle utgiftene med turismen, når turisme er en av de næringene som skal erstatte olja en gang i fremtiden.
Staten gir oljeindustrien fradrag for 78% av investeringene i leting og utvinning av olje og gass. Hvorfor ikke gi de samme skattefordelene til investeringer i regioner med spesielt høye besøkstall? Hvorfor ikke opprette et eget fond for utbygging og oppgradering av turistdestinasjoner? Hvorfor ikke klassifisere turistdestinasjoner etter belastning på infrastruktur og natur, og la staten gå direkte inn der det er nødvendig?
Det er ingen tvil om at der det finnes politisk vilje, kan det finnes praktiske løsninger. Det verste som nå kan skje er at staten toer sine hender og lar situasjonen forverre seg.
SV står på Lofoten sin side, og mener det er en offentlig oppgave å hjelpe til å bygge opp næringen som ved siden av fiskeri og oppdrett skaper størst verdier og flest arbeidsplasser i regionen. Siden det er totalt uakseptabelt for SV med oljeutvinning i området, påligger det oss å ta ansvar for alternativene. Da blir turismen viktig, og turistskatt blir en nødvendig del av svaret.