Jeg er i dag 24 år gammel og har hatt store utfordringer i skolen.

Jeg var en av de som falt utenfor i niende klasse. Jeg har ikke fullført noen typer videregående skole. Allerede på ungdomskolen prøvde jeg å bli hørt og sett. Som følge av dette og flere år etterpå har jeg vært inn og ut fra både leger og Psykisk Helse hvor det viste seg at jeg har utfordringer i forhold til dysleksi og ADHD.

Jeg ga derimot aldri opp og etter et tiltak fra NAV og Nordic Academy fikk jeg ordnet meg selv en plass på Dildodama – vel å merke etter avslag fra omtrent hver eneste bedrift i mitt området. Dildodama skulle snart vise seg å bli mitt lærested de neste 4 årene!

Kristin som er daglig leder på Dildodama tok i mot meg selv om jeg fortalte henne om utfordringene mine. Det startet som en praksisplass.

Hun godtok allikevel å ha meg i bedriften de 4 neste årene slik at jeg kunne få en utdannelse innenfor salgsfaget. Hun ga meg utfordringer som jeg kanskje syntes var skremmende, men det fikk meg til å vokse og jeg fikk mer tro på meg selv. Og var det noe som var vanskelig nølte hun ikke med å tilrettelegge for meg eller bruke lengre tid på å forklare meg, vise meg og lære meg. Jeg vil anbefale andre arbeidsgivere å være like åpen som henne slik at vi kan styrke samfunnet vårt og la færre falle utenfor.

For arbeidsgivere kan jeg forstå at det ikke frister å ansette noen som ikke har utdannelse eller som forteller om utfordringer de har eller har hatt, men det er viktig å forstå dem og møte dem med respekt. Finnes det for eksempel en person man kan bruke som kontaktperson og lærer i en stor bedrift til å ha ansvar for lærekandidaten?

Alle passer ikke inn i skolesystemet, men det betyr ikke at vi som har falt utenfor ikke er ressurssterke. Jeg har bidratt mye på mitt lærested med kunnskaper om elektronikk og programmer og ikke minst den digitale verden. Vi er unge og får vi den hjelpen og sjangsen vi trenger, så har vi også mye energi og kan være svært effektive.

Fordelen med å ansette eller akseptere noen som en lærekanditat er at du som arbeidsgiver bidrar til at færre faller utenfor. De som faller utenfor går ofte på NAV for støtte og sosialhjelp. Ved å ta imot de som har falt utenfor er du med på å skape skatteytere og samfunnet blir dermed styrket.

Du kan forme dem etter bedriftens behov og kanskje ansette dem etter 4 år? Da kjenner du vedkommende godt og du vet allerede at personen kan jobben sin. Selv om det vil kreve litt tid fra deg som skal lære bort vil det være verdt det til slutt. Man får også tilskudd fra opplæringskontoret for å ha en lærekandidat i bedriften, dette er for den tid man eventuelt skulle miste for å lære opp kandidaten.

Det er ikke slik at du må lære opp kandidaten i noe nytt hver dag i 4 år. Kandidaten vil kunne jobbe selvstendig etter en viss tid med opplæring, men det er så klart punkter i læreplanen man skal gjennom.

Og til deg som sliter er det viktig å aldri gi opp. Det finnes alltid et alernativ og selv om det ikke detter ned i hendene dine og du føler at du må kjempe så er det verdt det. Ikke vær redd for å være åpen om din situasjon og hvorfor du har falt utenfor systemet. Det er på denne måten du lærer deg selv og kjenne bedre.

Jeg har vokst utrolig mye på de 5 siste årene, selv om jeg falt ut på ungdomskolen. Og det er fordi jeg aldri ga opp. Det finnes mange alternativer og NAV kan være til god hjelp. NAV er ikke et flaut sted å gå til når du ønsker å gjøre noe med fremtiden din, men ikke får det til på egen hånd. Du kan være svært ressurssterk om du finner ditt sted. Mitt var salgsfaget.

Det tok meg mange år og kamper for å komme dit jeg er idag. Snart skal jeg ta tverrfaglig eksamen og kompetanseprøve (som på en måte er et lite fagbrev). Deretter skal jeg jobbe i ett år for å kunne ta det fulle fagbrevet og i mitt tilfelle skjer alt i samme bedrift. Jeg vil dele min historie for å vise at det er mulig. Jeg passet ikke inn på vanlig skole og allikevel har jeg snart en fullverdig utdannelse takket være Kristin som ga meg en sjanse.