– Er behovet for luftvern reelt i fredstid, for Andøya som MPA-base?

– Når man vet med stor sannsynlighet at MPA-flyene vil bli flyttet ved en eskalering av en konflikt, og at man ikke legger til rette for 24/7-bemanning med utstyr utplassert, mener jeg at hele luftvernargumentet faller bort for Andøyas del, skriver Stein-Håkon Eilertsen, leder NOF Andøya, i et innlegg.
Meninger

Luftvern har blitt nevnt som en av hovedgrunnene til at delt løsning mellom Andøya og Evenes koster for mye til at det kan forsvares fra regjeringshold. Etter å ha vært i kontakt med luftvernmiljøet, mener vi at det kan stilles spørsmål om behovet og den store kostnaden som det argumenteres for er riktig.

Vi har stilt spørsmål til FD om hvorfor Andøya som MPA-base trenger luftvern, da det er ingen allierte MPA-baser per i dag som har luftvern. Svarene vi har fått fra FD/regjering er at det må være luftvern ved et eventuelt overraskelsesangrep, for å beskytte basen og flyene, og at mobilt luftvern tar for lang tid å få på plass.

Når vi da har stilt oppfølgingsspørsmål om det skal være personell 24/7 på vakt ute ved utplasserte luftvern, har vi fått beskjed at det skal det ikke være, men personell og utstyr skulle være på basen. Da mener vi at argumentasjonen om overraskelsesangrep ikke holder mål.

Det vi har fått opplyst fra luftvernmiljøet er at de trenger litt tid for å bli klar så lenge ikke alt utstyr og personell er utplassert, og klar til å trykke på knappen. Ved et overraskelsesangrep fra eksempelvis et titalls raketter fra ubåt, har man liten eller ingen mulighet å beskytte seg imot et slikt angrep. Dette gjelder uansett om det er Andøya eller Evenes.

Enhver nasjon er nødt til å ha god etterretning for å følge med en eventuelt eskalering av en konflikt. Da kan man forberede seg til eventuelt angrep, dvs. at man har tid til å flytte mobile luftvernenheter nasjonalt eller alliert til de baser man ønsker å beskytte. Kostnaden av drift av Norges luftvern per i dag er ca 130 milioner, i denne summen er det tre luftvernenheter(stridsgrupper) samt skoleavdelingen.

Ut fra denne summen kan vi ta anta at en stridsgruppe vil koste rundt 35-40 millioner å drifte årlig. Ut fra at Norge er et langstrakt land ville det ha det vært fornuftig og hatt 4 stridsenheter i Norge, 2 i sør og 2 i nord. Ut fra at det er politisk vilje til 2%-målet vil det være rom for investering av utstyr for en stridsenhet til. Disse kunne ha vært stasjonert på Ørland og på Evenes, og kunne flyttes der det var behov ved en eventuelt konflikt.

Avstanden mellom Evenes og Andøya er ca 3,5 timers kjøring, med andre ord ville man kunne dekke behovet for luftvern på Andøya Flystasjon til alliert støtte ankommer. Langtrekkende luftvern er det ingen som vet hva det er, og til hvilken kostnad. Behovet som ligger til grunn er uklart, men så lenge man ikke legger opp til 24/7-bemanning ville man møte de samme utfordringer som med kortrekkende luftvern.

Ergo den såkalte luftvernparaplyen på Evenes som det argumenteres for, er ikke "oppslått" ved et eventuelt overraskelsesangrep.

Når man vet med stor sannsynlighet at MPA-flyene vil bli flyttet ved en eskalering av en konflikt, og at man ikke legger til rette for 24/7-bemanning med utstyr utplassert, mener jeg at hele luftvernargumentet faller bort for Andøyas del.

Jeg vil anbefale på det sterkeste å kontakte luftvernmiljøet for mer informasjon, for det er her man finner kompetansen angående luftvern.

Mvh Stein-Håkon Eilertsen, leder NOF Andøya