Det loves fortsatt mange lokale arbeidsplasser, næringslivet vil få økt omsetning og ungdommen vil flytte tilbake – se på Hammerfest, på Sandnessjøen, på Kristiansund!
Da er det overraskende at politisk ledelse i disse tre oljeavhengige kommunene nå går sammen og krever at oljenæringa må skape lokale ringvirkninger. De går til felles kamp mot det de kaller sentralisering av oljearbeidsplasser. De opplever nedgang i omsetning og sysselsetting og prosjektene havner i Rogaland og Hordaland.
«Vi er alle i samme båt; økonomisk avhengig av petroleumsvirksomheten. Oljeselskapene sier at de vil lage kontrakter slik at små- og mellomstore bedrifter kan konkurrere, men de gjør det motsatte – de spisser dem mot de store selskapene og lokale bedrifter sliter med å skaffe seg oppdrag,» sier en bedriftsleder.
Statoil svarer at de må ha robuste prosjekt. Vi vet hva det betyr.
I Finnmark er frustrasjonen stor over mangel på ringvirkninger. Fylkesutvalget krever nå at alle tar olja på land i Nordkapp, at terminalen på Veidnes må tas i bruk, og at det må bli flere ansatte på land enn det selskapene legger opp til. Ordfører Ingalill Olsen, og flere med henne, føler seg lurt av oljeselskapene.
I Lofoten, Vesterålen og Senja går næringslivet svært godt, blant anna fordi vi ikke er avhengig av olja.
Som en næringslivsleder sa: «Ka har LoVeSe å hente på olja? Ingenting anna enn økt risiko».
Den risikoen klarer vi oss best uten, og derfor er det stadig færre som tror på oljeløftene, de ser hva som skjer.