I et Fiskeriblad kunne man lese en såkalt appell til Kystfiskarlaget fra styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord:

«Legg prinsippene til side, og slutt dere til det som må bli Nord-Norges Fiskarlag. Vi trenger så sårt Kystfiskarlagets støtte i disse tider. Det er ikke lenger tvil om at lokomotivet (les Norges Fiskarlag) dundrer i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker».

Vel, godeste Roger, vil skulle gjerne tatt i et tak med deg og dine her, men vi i Kystfiskarlaget har ikke noe prinsipp å legge til side. Imidlertid synes vi det er beklagelig at Fiskarlaget på nytt stikker ut feil kurs, når de planlegger seilas inn i fremtiden.

Slik sett Roger, er vi selvfølgelig «i prinsippet» enig med deg og mange med deg om at Norges Fiskarlag, ikke bare nå, men i årevis har dundret i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker.

Hvorfor det går som det går, er en lang historie.

«Det som skjer det skjer – men hvorfor skjer det», var overskriften på etavisinnlegg undertegnede skrev for en tid siden.

Innspillet handler om en organisasjon som gjorde sine hoser grønne hos Fiskarlaget allerede i 1967, og som i 1978 fikk fast tilslutning som gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.

I dag handler det om et pengesterkt Fiskebåt som tilfører Fiskarlaget så mye penger at de med sin private solide administrasjon i ryggen, omtrent fritt kan operere som egen organisasjon – både i og utenfor Fiskarlaget.

Gjennom en slik betydelig frihetsgrad får de følgelig lettvint sine særinteresser fram til rette myndighet.

Lojalitet til landsstyre og landsmøte, kall det den såkalte «tjenestevegen», er man ikke så opptatt av der i gården.

I motsetning til Fiskebåts «frie tøyler som gruppeorganisasjon» blir derfor kystfiskerne, gjennom fylkesfiskarlagene, nærmest å betrakte som rene høringsinstanser for sentralstyret i Fiskarlaget.

I så måte havner man på defensiven, og taper terreng i organisasjonensarbeid for felles interesser.

Enda kaller Fiskarlaget seg en fagorganisasjon for fiskere. Sannheten er vel at organisasjonen har utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for mer eller mindre uavhengige interesser.

Så mot slutten, Roger:

Som vår styreleder Arne Pedersen sier til det samme Fiskeriblad:

Det er det utenkelig at Kystfiskarlaget søker seg inn i et Fiskarlag hvor Fiskebåt er i ferd med å forsterke sin dominans.

Kanskje en vei å gå, det fisker Ian Kinsey sier til et senere Fiskeriblad:

Organiser fiskerne i to medlemslag. Ett for kystfiskerne og ett for havfiskeflåten, gjerne med et Norges Fiskarlag som overbygning eller hovedorganisasjon.

Det er et hav av avstand mellom den alminnelige kystfisker og rederinteressene i Fiskebåt.

Kystfiskarlaget har ryggrad til å diskutere en slik løsning. Tilsynelatende står det verre til på andre siden. At Fiskebåt tillater seg å se på saken hver gang de ikke får det som de vil i Fiskarlaget, kjenner vi alle til.

Imidlertid våger ikke gutta der i gården å si fra seg sin status. Av og til kommer det meget godt med å kunne presentere seg som gruppeorganisasjon – i Norges Fiskarlag. Kanskje spesielt når man fremmer sin sak og sitt syn for politikere og myndigheter.

Vel. Mens vi venter får vi håpe at det ved neste korsveg, når organisering av norske fiskere diskuteres, er vilje til å ta skrittet fullt ut.

Imens anbefales medlemskap i Norges Kystfiskarlag. Kystfiskarlaget er en organisasjon som mener norsk fiskerinæring skal og må inkludere noe mer enn store rederier.

Derfor har vi fra dag en satt fiskere, fellesskap og kystsamfunn i sentrum for vårt arbeid.

Steinar Friis, medlem i Kystfiskarlaget