Andøya har vært gjennom en vinternatt før, og den planlagte nedleggingen av flybasen på Andenes har påvirket oss alle i lokalsamfunnet. Tap av arbeidsplasser, tap økonomisk, men også tap for befolkningen innebærer dette. Den kampen er kanskje ikke over, men likevel er det utvilsomt tanken på en slunken økonomi som henger faretruende over øysamfunnet som gjør at mange mumler i det stille når de har kritiske spørsmål og motforestillinger til prosjektet.

La det være sagt med en gang: det er ikke vanskelig å se de umiddelbare økonomiske gevinstene ved en slik utbygging på kort sikt og at ASC har vært en positiv og viktig motor for utviklingen av næring og kompetanse i Andøy kommune, men hva med konsekvensene på lengre sikt?

Omfanget av prosjektet er vanskelig å fange i det påfallende sparsommelige visuelle materiale som finnes i dokumentasjonen for planprogrammene for utbygging av rakettskytefelt i Børvågen og på Bømyra. Stiplete linjer og skraverte felt på et kart gir dårlig inntrykk av hvordan et slikt enormt industrielt kompleks vil fortone seg i topografien til det helt unike landskapet som finnes i disse områdene. Men, størrelsen av anleggssonen alene som vi kan lese av plankartene tilsier at områdene slike vi kjenner dem vil være totalt forandret for all tid om planene gjennomføres i det omfanget som er forevist.

Til hvilken pris kan man spørre, hvordan verdsetter vi det vi har? Ikke bare her og nå, men for fremtiden? I grunnlovens paragraf 112 står det følgende å lese:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. (…)»

Dette er ord som ikke bør forbli ord, men en lov som bør etterleves slik den er ment å være. Etterslekten, smak på det, vi som bor her på øya, enten vi er oppvokst her eller tilflyttet, setter spris på å bo i et av verdens mest unike landskap, men hva vil vi etterlate til fremtidige generasjoner? Som grunnloven viser er ikke dette bare et lokalt ansvar, men også et regionalt og nasjonalt ansvar.

Andøya har fått omstillingsmidler i forbindelse med avviklingen av den militære virksomheten på Andøya flystasjon, og man har opprettet SAMSKAP til å fordele midlene til næringer og virksomhet som oppfyller kriteriene. Bærekraft er et begrep som går igjen og som det rettes spesielt fokus på.

I SAMSKAPs handlingsplan vedtatt 16.10.2017, står det følgende om satsningsområder under næringsutvikling:

1. Andøy som verdiskaper – satsing på primærnæringer og havbruk.

2. Andøy som opplevelsesdestinasjon – satsing på bærekraftig reiseliv og opplevelsesnæringer.

3. Andøy som arena for fremtidsrettet teknologi – satsing på romteknologi og kompetanse.

(…)

Innsatsområdene har fire fellesnevnere som er å anse som strategier som går på tvers av områdene. Dette er nyskaping, kompetanseutvikling, samarbeid og fokus på bærekraft.

Videre går bærekraft igjen gjennomgående i handlingsplanen og særlig i forbindelse med utvikling av reiseliv.

Men hva er bærekraft, og et bærekraftig reiseliv egentlig? La oss se på definisjonen for å unngå forvirring:

«bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» herunder kommer punktene bevaring av biologisk mangfold og rettferdighet mellom generasjoner.

Begrepet ligger tett opp til grunnlovens paragraf 112 – det vi gjør nå skal planlegges i forhold til fremtidens generasjoners behov og muligheter og ikke minst naturgrunnlaget.

Reiselivsnæringen er den raskest voksende næringen på verdensplan, vi blir stadig flere på kloden, og mange søker seg til steder hvor de kan oppleve uberørt natur og landskap med minst mulige inngrep i naturen fra menneskets side. Geoturisme er en voksende trend og er turisme som handler om å oppleve ulike steders egenart med minst mulig fotavtrykk fremfor å utvikle anlegg og byer bygget rundt masseturisme og miljøødeleggende forbruk.

Kvaliteten på reiselivet bestemmer på mange måter bærekraften, og Andøya reiselivs fremste kvalitet er naturlandskapet. Å endre dette radikalt og rett og slett ødelegge disse kvalitetene slik det fremgår av planene om ikke bare ett, men to utbyggingsområder, på Bømyra og i Børvågen, samsvarer derfor dårlig med SAMSKAPs handlingsplan om bærekraft som en fellesnevner på tvers av satsningsområdene.

Andøyas reiseliv og det fremtidige potensialet ligger ikke i sentral beliggenhet, men i opplevelse av en for stor del uberørt natur. De områdene som eventuelt bygges ut vil miste denne kvaliteten. Det må man erkjenne.

Men en ting er reiselivsnæringen, hva med andre berørte, primærnæringene, landbruket, fiskevirksomheten, hvordan vil den berøres? Om forurensing fra det svært giftige rakettdrivstoffet som skal brukes ved oppskyting medfører at lokalmatproduksjon og landbruk ikke kan markedsføres som rent, så finnes det lite økonomisk og økologisk bærekraft i dette.

Om fiskevirksomheten må flyttes grunnet en sikkerhetssone og havmiljøet blir påvirket negativt, så vil en av de mest innbringende næringene lokalt i tillegg til være en historisk viktig levevei for mye av bosettingen på øya på sikt kunne forsvinne. Det er liten bærekraft i det.

Og enda viktigere, hva med oss som bor her og vil bo her, hva vil vi egentlig at Andøya skal være? Hva er identiteten vi knytter til å bo her på øya? For manges del er det jo nettopp det samme som for besøkende og turister naturen, hav, fjell og de store åpne landskapene som er det som gjør Andøya til noe helt spesielt ikke bare i Norge, men i verden. Et sted man alltid har med seg videre uansett hvor livet tar en.

Denne identiteten bør vi styrke og verne om, det er denne identiteten som gjør oss til det vi er – og vil være.

Det er viktig å ikke la kortsiktighet og frykt styre avgjørende beslutninger. Frykten for tap av arbeidsplasser kan føre til at man tar beslutninger som virker mot sin hensikt på lang sikt og ødelegger det potensiale som ligger i utvikling av andre mer bærekraftige næringer.

Økonomiske hensyn og verdier for et samfunn tilsier at man tenker helhet og langsiktig slik SAMSKAPS handlingsplan foreskriver. Menneskelige og økologiske hensyn tilsier og at vi tenker helhet for flere generasjoner fremover som et levende lokalsamfunn med flere ben å stå på.

Vi bestemmer nå hva Andøya vil være for fremtiden, la det bli en fremtid som vi som samfunn kan leve med i flere generasjoner.

May Johannessen, Bø, Nordtun GårdStig Johannessen, Bø, Nordtun GårdSiri Tollefsen, Nøss, kunstner/Atelier NøssGunnar Tollefsen kunstner, grunneier NøssTord Viken,  Skjoldehamn, Retning Nord kommunikasjon AS