Sjømatnæringen fortjener at alle venter med å slipe knivene i offentligheten før ekspertutvalget har lagt sine forslag på bordet.
Det var en fornuftig beslutning av den rødgrønne regjeringen å oppnevne ekspertutvalget som ledes av professor Ragnar Tveterås. Bakgrunnen er mange år med svak lønnsomhet i fiskeindustrien spesielt, og utvalget har fått i oppdrag å gjennomgå rammevilkårene for sjømatnæringen. Formålet er å styrke lønnsomheten og konkurransekraften i den norske sjømatindustrien.
Utvalget går grundig til verks. Det er klokt – for vi trenger en kunnskapsbasert diskusjon om fiskeripolitikken som bygger mer på om rasjonale og fakta og mindre på gammelt tankegods og sedvane. Under Nor-Fishing-messen ble det lagt frem to delrapporter som inngår i Tveterås-utvalgets arbeid. Rapportene stiller blant annet spørsmål ved hvordan vi frem til nå har organisert fiskerinæringen. Gjennom utvalgets arbeid kommer det nå faglige leveranser som kan danne grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet fiskeripolitikk.
Det er derfor beklagelig å høre at enkelte av Arbeiderpartiets politikere nærmest neglisjerer den kunnskapsbaserte diskusjonen de selv har satt i gang. Før de har hatt tid til å lese rapportene de selv har bestilt, konkluderer de: deltakerlov og fiskesalgslagslov skal bestå. Knapt et komma skal flyttes i fiskeripolitikken. I stedet for en kunnskapsbasert debatt får vi en slagordpreget ordskifte som leder ingen steds hen.
Det er synd dersom vi nok en gang skal gå oss fast i en alt for kjent skyttergravsargumentasjon. For én ting er helt sikkert: Det blir ingen endring og utvikling dersom alt skal være som før.
Utviklingen vi har sett over år viser at både fiskeflåte, industri og markedsaktører trenger endringer som kan gi muligheter til å utvikle fremtidens sjømatnæring. Det vil kreve innovasjon, markedsbygging og produktutvikling, og vi må ha moderne rammebetingelser som er tilpasset den globale konkurransen som norsk sjømatnæring opererer i.
Fra opposisjonen på Stortinget har vi allerede hørt at enkelte varsler at de skal slåss for å bevare dagens lovverk og mot videre strukturering. Det tegnes et bilde av dagens fiskere som svake næringsutøvere som må beskyttes mot storkapitalen og markedet.
Det er tvilsomt at mange fiskere kjenner seg igjen i et slikt bilde. Norge trenger store og små fiskefartøy, men rederiene trenger neppe lovbeskyttet vern. Hvem skal de vernes mot? Moderne fiskefartøy trenger også kapital, og det samme er en forutsetning for utvikle en konkurransekraftig industri. Næringen trenger et samordnet arbeid fra flåten via industrien til markedet, slik havbruksnæringen har klart.
Myndighetene har gitt et viktig oppdrag til Tveterås-utvalget og slik lagt til rette for en grundig og kunnskapsbasert diskusjon om fremtidens fiskeripolitikk. Da fortjener sjømatnæringen bedre enn enda en debatt preget av gjentakende hule slagord og utdaterte løsninger. Ja, vi skal ha en åpen debatt, og vi ønsker at alle partier og næringsaktører skal delta i den debatten. Men la Tveterås-utvalget få komme med sine råd, og la oss så deretter utforme en fremtidsrettet fiskeripolitikk som vi alle kan tro på.