Da Sovjetunionen brøt sammen, grep et fåtall oligarker muligheten til å rane til seg enorme verdier fra fellesskapet. I Norge skjer det samme akkurat nå – tilrettelagt av regjeringa.

Regjeringa har sendt på høring et lovforslag og ei utredning som begge omdefinerer hensikten med fiskerinæringa til kun å skaffe størst mulig lønnsomhet til færrest mulig fiskeriselskap, norske eller utenlandske: forslag om endring av Deltakerloven og innstillinga fra Sjømatindustriutvalget.

Det er da grunn til å minne om at målet med fiskerinæringa er vedtatt av Stortinget opptil flere ganger. Høsting av havets overflod har alltid vært den økonomiske bærebjelken i bosettinga langs kysten. Denne overfloden tilhører felleskapet og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap, nettopp fordi den skal sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

Det er slått fast i Deltakerloven § 1 og i Havressursloven § 7 og i forarbeidene til disse lovene.  I tillegg skal næringa skaffe verden mat.

Siden år 2000 er 3.400 fiskeriarbeidsplasser fjernet fra Nord-Norge. Én av årsakene til at arbeidsplasser har forsvunnet, er at trålernes leveringsplikt ble opphevet. Fisken som blir tatt utenfor Nord-Norge, føres nå i større grad til foredling på Møre og delvis i Polen og Kina.

En annen årsak er at våre felles fiskeressurser er privatisert skritt for skritt i strid med loven og overføres til stadig færre båter. Med økende kvotepriser er fiskerinæringa nå så godt som stengt for andre enn folk med finansinstitusjoner i ryggen.

Forslagene som regjeringa har sendt på høring, legaliserer en praksis som departementet har utviklet i strid med Deltakerloven og Havressursloven.

Om dette skulle bli norsk lov, betyr det et endelig farvel til trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt, i tråd med praksis i Aker-konsernet. Eierskapet til fiskeressursene overføres i tillegg irreversibelt til rederier og etter hvert til kapitaleiere uten tilknytning til kysten.

Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue – av større verdi enn olja i Nordsjøen – havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter. Dette er konklusjonen i en rapport som Stortinget har fått laget, og som ble presentert i forrige uke.

Hovedregelen i Deltakerloven er at retten til å eie fiskefartøy er forbeholdt aktive fiskere, bosatt i kystnære strøk i Norge. Ifølge EØS-avtalen er det fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy - det vil si Norges fiskeressurser, fikk Norge et unntak.

Det er dette unntaket som ifølge utredningen fra Stortingets utredningsseksjon settes i fare dersom regjeringa åpner for «oppmyking av Deltakerloven».