Det skjedde noe vakkert i Vesterålen i 2014. Vi hoppet ut av godstolen og engasjerte oss for noe stort og umulig. Vi gjorde ikke bare én gang, men to.

En gang i april 2014 fikk en øksnesværing en utfordring fra Færøyene. De sa at han skulle hoppe i havet og utfordre noen venner. Han kunne sagt nei takk, men han valgte å si ja. Lite visste han om hva han satte i gang. Det var som en vulkan som buldret i Øksnes og plutselig ble det et utbrudd av isbadere i hele Norge. Kjendiser, oldemødre og folk jeg aldri hadde trodd skulle takke ja. De hoppet i havet.

De som ikke hoppet, sørget for at Kreftforeningen fikk over 3,5 millioner i donasjoner. Man begynte å se annerledes på folk. Vi smilte litt mer til fremmede. Vi hadde jo tross alt sett hverandre i vått ullundertøy. Dette føltes som høydepunktet i 2014. Hva i verden kunne toppe dette?

I mai dukket ordet «hashtagg» opp i Vesterålen. Det var få som visste hva en hashtagg var, men det gjorde ungdomsrådet. De takket ja til den største utfordringen de hadde fått i sitt liv, nemlig å få VG-lista til Sortland.

Vi voksne tenkte nok vårt.

– Fint med engasjement, men DET er faktisk umulig. Dessuten har jeg ikke tid til å hashtagge alt mulig.

De gav seg ikke. De fikk Sortland-ordfører Grete Ellingsen til å hoppe i havet for #vglistatilsortland. Vesterålen begynte å buldre igjen. Internett ble teppelagt med hunder og babyer som frontet #vglistatilsortland og hashtaggen ble den eneste måten å pynte kaker på i mai 2014. Det ligger 13.535 bilder med #vglistatilsortland på Instagram. Vi hadde visst tid alikevel, for plutselig innså vi at Vesterålen lå godt an til å vinne.

Vesterålen imploderte i hashtagging. Sortland Musikkforening sto på tak og spilte på en hverdag. Rånere brant opp dekkene. Rått og Vått Isbadeklubb gikk rundt i morgenkåper i byen.

Bandet 68 grader nord takket ja til å lage en låt på mandag. Onsdag valgte 500 personer å møte opp da det ble gjort opptak til musikkvideo i sentrum. Torsdag kom 1.000 vesterålinger da sluttscenen ble spilt inn på grusbanen. Fredag var det premiere for musikkvideoen.

Alle i Vesterålen, Lofoten og Harstad hev seg med for et felles mål. Ja til #vglistatilsortland. Det ja-et ble øredøvende i hele landet. Jeg kan ikke en gang beskrive følelsen da vi vant. Folk falt sammen til gulv og gråt.

Vi som smilte litt til hverandre, var nå i gang med over gjennomsnittet lange klemmer.

Hva har dette året gjort med Vesterålen? Den største premien har vært å gi neste generasjon vesterålinger selvtilliten til at alt kan skje om du vil det nok. Ingenting skjer om du ikke engasjerer deg. Vi som sa at det var ikke mulig, fikk kjenne på krafta til de som skal ta over regionen etter oss. De tar ikke et nei for et nei. De er en vulkan av engasjement.

Det lover godt for utviklinga av Vesterålen. Vi innså at forandring skjer ikke på grunn av enkeltpersoner. Det handler om du selv velger å si ja og så klarer å overtale neste person til å også si ja.

Det handler om å få mange nok «ja, dette skal vi få til».

På samfunnshuset i Alsvåg står det på ytterveggen «Du satt ikke hjemme». For meg er det essensen av engasjement, nemlig å gå ut av komfortsonen for å få noe til.

Den 30. juli valgte over 13.000 mennesker å ikke sitte hjemme på tross av et regnvær fra helvete. Det handlet ikke en gang om artistene. Den konserten handlet om oss.

Jeg ble spurt i ettertid om jeg traff mange store stjerner den dagen, og det var ingen tvil da jeg så utover publikum. Jeg traff 13.000 store stjerner på #vglistatilsortland. Det var de som sto der selv om de var gjennombløte og kalde. De som visste at sola ville komme snart, og fikk helt rett.

La oss ikke sitte hjemme og vente på bedre tider, Vesterålen. La oss aldri undervurdere makta til et ja igjen. Hva vil du få til i Vesterålen i 2015?

Kronikken sto først på trykk i SortlandsAvisa.