Hvor mange gårdsbruk med 50 kyr, 250 storfe, 50 ammekuer eller 300 voksne sau er det plass til i din bygd?
Vi er glad i graslandet Norge. Landet med alle dalførene, fjordene, og øyene. Vi kjenner tilhørighet til stier, utsiktspunkt og hemmelige jordbærsteder. Akkurat der de ligger, i jordbrukets kulturlandskap, er de et resultat av generasjoners landbruksdrift. Ønsker vi å la det fortsette i kommende generasjoner?
Tallenes tale er klar: store deler av det korn- og grasproduserende arealet ligger på små jordteiger spredt over hele landet. Det er praktisk umulig å bygge store gårder med store dyreflokker i det meste av Norge. Det vil si, hvis vi vil dyrke fram maten på norske ressurser som korn og gras. Mat produsert på importert soya fra Brasil kan dyrkes i alle verdenshjørner, også i Kina og Brasil. Det blir bare så lite norsk kulturlandskap av det!
I SV tar vi konsekvensen av vår kunnskap og vårt verdivalg. I årets landbruksoppgjør frontet vi igjen omfordeling gjennom å sette tak på tilskudd pr dyr og samla tilskuddssum til et gårdsbruk. Hvor mange gårdsbruk med 50 kyr, 250 storfe, 50 ammekuer eller 300 voksne sau er det plass til i din bygd? Dette er dyretallet SV foreslår skal være øvre ramme for å få tilskudd. De pengene som frigjøres gjennom å sette en øvre grense legges til tilskuddet i det første intervallet for hvert dyreslag. Det betyr at de gårdsbrukene som har den vanskeligste drifta likevel skal kunne bruke de lokale naturressursene til å dyrke mat til fellesskapet.
Hvis vi vil landbruk produsert på norske råvarer kan vi samtidig opprettholde stier, sopp- og bærplukking og andre jordbærsteder. Da trenger vi SV-politikk; ta fra de store og gi til de små, de som ikke har stordriftsfordeler, men smådriftsulemper!
Astrid T. Olsen,gårdbruker og landstyremedlem SV