Det er fortsatt lavtlønte arbeidstakere som er i jobb og de skal bli alderspensjonister etter endt yrkesaktivt arbeidsliv.
Dette gjelder alderspensjonister og lavtlønte arbeidstakere som er født mellom 1943 og 1953. De har fått opptjent pensjonspoeng og utregnet alderspensjoner etter gammelt regelverk. Ved opptjening av pensjonspoeng for utregning av alderspensjon er det mulig å oppnå 7,0 pensjonspoeng. De lavtlønte må ha minimum 5 år med utdanning fra høyskoler eller universiteter for å kunne få jobber med høye lønninger.
Kravene for å komme inn på høyskoler og universiteter er så høye at de lavtlønte innser at sjansen for å få seg utdanning og høye lønninger er minimale eller lik null. Det vil si at det lar ikke gjøre i praksis, fordi de lavtlønte ender opp med jobber med lave inntekter i lavtlønnsbedrifter.
Når det gjelder minste pensjonsnivå for minstepensjonistene som er alderspensjonister er de så merkelig lave som 2,0 G. For at minstepensjonistene skal ha mer enn minste pensjonsnivå som er 2,0 G i utbetalinger av minstepensjonene fra NAV må de ha innbetalt pensjonspremier for å få utbetalinger fra private pensjonsordninger. Utbetalinger av private pensjoner kommer i tillegg til utbetalingene av minstepensjonene fra NAV. Minstepensjonistene har ikke råd til å innbetale pensjonspremier for å få utbetalinger av private pensjoner. Grunnen til det er at minstepensjonistene har vært lavtlønte gjennom hele perioden i arbeidslivene sine.
Minstepensjonene som er på 2,0 G fremkommer ved å multiplisere pensjonspoengene med omregningsfaktoren på 0,42 og deretter multiplisere opptjeningstiden som er antall og til slutt dividere opptjeningstiden med 40 år. Deretter blir det påplusset 1 G for å få de to korrekte G-ene i minstepensjon. Beregningen i dette tilfellet vil bli: 2,381 X 0,42 x 40/40 + 1 = 2,0 G. For at minstepensjonistene skal ha mer enn minstepensjonene må minstepensjonistenene ha opptjent mer enn 2,381 i pensjonspoeng. Det vil si at skal den første krona over minste pensjonsnivå må være opptjent ved 2,381 eller mer i pensjonspoeng.
Årsaken til at minstepensjonistene ikke har fått mer enn 2,0 G i minstepensjonene sine kan det være at de høytlønte ved opptjening av pensjonspoengene sine har "stjålet" det siste 1,0 pensjonspoeng fra minstepensjonistene. Dette begrunnes med at de høytlønte har hatt muligheter ved opptjening til å få maks 7,0 pensjonspoeng. De arbeidstakere med normale lønninger mellom kr 600 000-700 000 har ingen sjanser til å bli tilgodesett ved opptjening med 7,0 pensjonspoeng.
Resultatet er at de høytlønte har fått et ekstra pensjonspoeng i ”gevinst”. Denne ”gevinsten” er den differansen på 1,0 pensjonspoeng har de høytlønte urettmessig fått og at dette pensjonspoenget egentlig ”tilhører” minstepensjonistene. Dersom minstepensjonistene hadde ”fått” tilbake 1,0 pensjonspoeng som ville pensjonspoengene i minste pensjonsnivå ha utgjort 3,381 (2,381 + 1,0) i pensjonspoeng. Dette betyr at minstepensjonen som er omgjort til G ville ha blitt 2,42 G (3,381 X 0,42 X 40/40 + 1). Det vil si at minste pensjonsnivå for en minstepensjonistene ville ha utgjort kr 217 966 pr år og kr 18 364 pr måned før det tas hensyn til fattigdomsgrensa.
Arbeidstakere som er i kategorien lavtlønte har ved opptjening av pensjonspoeng gjennom et langt arbeidsliv fått langt mindre enn 6,0 pensjonspoeng. Gjennomsnittlig opptjening av pensjonspoeng for lavtlønte arbeidstakere er ca 3,5 pensjonspoeng. For at lavtlønte skal ha mulighet til å opparbeide seg opptil 6,0 pensjonspoeng må de ha tjent minimum kr 630 476. I følge denne utregningen fremgår det slik: (630 476 – 90 068) / 90 068 = 6,0 pensjonspoeng.
Derfor har de lavtlønte ingen muligheter til å opptjening mer enn gjennomsnittlig 3,5 pensjonspoeng på grunn av for lave inntekter.
Et viktig poeng i denne saken er at de høytlønte som har høye inntekter over en viss grense opparbeider seg 7,0 i pensjonspoeng. Det fremkommer ved at inntekt mellom 6 G (kr 540 048) og 12 G (1 080 816) teller bare tredjeparten, det vil 33,33 %. En inntekt på kr 1 080 816 vil ved utregningen få med seg de første 540 048 kronene fullt ut, deretter 1/3-del av de neste 540 048 (540 048 x 1/3 = 180 136 kroner). Inntekt over kr 1 080 816 (gjennomsnittet av G ganget med 12) teller ikke med i utregningen av pensjonspoeng. Dette betyr at de høytlønte uten problemer klarer å tjene minst ca kr 1 080 816 i lønnsinntekt ved opptjening av 7,0 pensjonspoeng. For å oppnå 7,0 pensjonspoeng ved opptjening av pensjonspoeng fremgår i utregningen er følgende: (540 048 + 180 136 + 0 – 90 068) / 90 068 = 7,00 pensjonspoeng. I følge SSBs skattestatistikk for personer 2013 er det ca 120 000 personer som har inntekter mellom 1 000 000-2 000 000 kroner.
De arbeidstakere med alminnelige og normale lønninger opp mot kr 720 544 kunne ha blitt tilgodesett med 7,0 pensjonspoeng i følge dagens størrelse på grunnbeløpet. Nei, det lar seg ikke gjøre fordi de høytlønte skal ikke ha konkurranse av de med alminnelige og normale inntekter for å få maks i alderspensjoner som mulig. Det er fordi at de høytlønte føler seg truet med at de med alminnelige og normale inntekter er med å ”kjempe” om tilnærmelsesvise samme pensjonspoeng ved utregning av høyere alderspensjoner. Årsaken til det er at inntekt mellom 6G og 12 G skal bare 1/3-del telles med utregningen av pensjonspoeng slik at det kan oppnås 7,0 pensjonspoeng.
Derfor er dette hinderet med at bare 1/3-del inntekten mellom 6 G og 12 G teller med utregningen for å oppnå 7,0 pensjonspoeng ved at de med alminnelige og normale inntekter er ryddet unna for at de høytlønte skal ha klar sikt til å grave til seg opptjening av 7,0 pensjonspoeng. Ved denne utregningen er det en differanse på 1,0 pensjonspoeng (7,0-6,0) som urettmessig tilfaller kun de høytlønte. Jeg mener at de høytlønte skulle ha blitt fratatt denne differansen på 1,0 i pensjonspoeng og deretter fått maks ved opptjening 6,0 i pensjonspoeng. Da er det mer rettferdig at denne differansen på 1,0 pensjonspoeng tilfaller minstepensjonistene slik at minstepensjonene for enslige blir økt fra 2,0 G og økt til 2,42 G.
I motsetning til de høytlønte har lavtlønte arbeidstakere som har arbeidet gjennom et langt arbeidsliv blir i mange tilfeller ”nektet” høye lønnsinntekter. De lavtlønte arbeidstakere må ta til takke med lave lønninger i de jobbene som ikke krever noen formell utdanning. Det er blant annet jobber i lavtløntsbedrifter som fiskeindustrien og rengjøringsbransjen. Derfor er dette et resultat at fleste av de lavtlønte arbeidstakerne ender opp med minstepensjoner og lave pensjoner i alderspensjoner etter å ha vært ferdig med sine lange yrkesaktivt arbeidsliv.
Det er en grunn til at det må gå hardt til verks for å gi de høytlønte skikkelig inn slik at de må forstå og innse hva det vil si å ha lave pensjonspoeng ved utregninger av alderspensjoner. De høytlønte med inntekter ca kr 1 100 000 i året ved opptjening klarer å få 7,0 pensjonspoeng uten noe som helst problemer. Det må det settes en stopper for det avskyelige og kvalmende svineriet med å forskjellsbehandle arbeidstakere som tjener ikke mer enn kr ca 650 000 i året. Denne årslønnen gir i beste fall ved opptjening maksmimum 6,0 pensjonspoeng. De arbeidstakere som har middels høye inntekter er langt unna opptjening over 6,0 pensjonspoeng, det vil si inntekter mellom kr 500 000 – 600 000 i året.
Rettere sagt er det kun høytlønte med inntekter over ca kr 1 100 000 har muligheten ved opptjening til å få 7,0 pensjonspoeng. Mens de arbeidstakere som har langt mindre i inntekt klarer ved opptjening å få opptil 6,0 pensjonspoeng. Arbeidstakere med lavere lønninger skal ikke finne seg i ved å stå på sidelinjen og se at de høytlønte som urettmessig får tildelt det siste pensjonspoenget som er 1,0 pensjonspoeng. Det er ikke noe annet å si at de høytlønte er gratispassasjerer ved utdeling av høye pensjonspoeng 7,0 pensjonspoeng. Ut i fra folketrygdloven fra og med 1992 er taket for opptjening satt til 7,0 pensjonspoeng.
Til slutt legges det til at fattigdomsgrensa er i følge EU-nomen 60 % av medianinntekt. Medianinntekten i Norge er ca kr 468 000 etter skatt for 2015. Det vil si at fattigdomsgrensa er på ca kr 280 800 etter skatt for 2015. Dette betyr at minstepensjonene for enslige skulle egentlig ha vært ca 280 800 etter skatt pr år og ca kr 23 400 etter skatt pr måned. Det vil si at det er den disponible inntekten etter skatt som skal dekke alle de nødvendige utgiftene i hverdagen som livsopphold, boutgifter og reiseutgifter i forbindelse med sosiale formål. Minstepensjonistene er mer verd enn de laveste pensjonene som de mottar hver måned.
Det er minstepensjonistene som har lagt alt til rette for at de neste generasjonene ”høster” av det som blir ”sådd” av minstepensjonistene.