Å høre på helseminister Bent Høie under sykehusdemonstrasjonen utenfor Stortinget 16. juni var som å høre et ekko av daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under en lignende demonstrasjon 6. desember 2010. Vi fikk en god illustrasjon på at det uansett regjering er helsebyråkratene de lytter til, ikke befolkningen.

Både ordføreren i Tinn (Rjukan) og i Kragerø er fra Høyre, men Høyres helseminister valgte å overse både dem, lokalbefolkningen, og godt dokumenterte argumenter mot nedlegging av akuttberedskapen. Mange som var der påpekte at dette er et sterkt bidrag til å øke politikerforakten.

Høie kunne valgt å legge vekt på rapporter som dokumenterer at små sykehus er minst like gode som store sykehus på det de er ment å skulle behandle. Tallene viser at 60-70 prosent av alle øyeblikkelig hjelp innleggelser kan ferdigbehandles på lokalsykehus.

Han kunne også valgt å legge vekt på det som en av Norges fremste innen akuttmedisin, Mads Gilbert, sa:

«Lokale akuttsykehus sikrer forsvarlig lokal akuttberedskap, avlaster storsykehusene, behandler vanlige sykdommer og skader på en god måte, og gir trygghet for befolkningen. De har lavest forekomst av sykehusinfeksjoner, som er den 4. hyppigste dødsårsaken i industrialiserte land. Sykehusinfeksjoner er dyrt for helsevesenet og samfunnet, og det er dokumentert at økt transport mellom sykehusenheter fører til økt sjanse for å få sykehusinfeksjoner. Desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstandene oppstår.»

I stedet valgte helseministeren, i likhet med helseministrene før ham, kun å legge vekt på argumentene fra helsebyråkratene. Denne gangen fra styrene i Helse Telemark og Helse Sør-Øst. Dermed ga han grønt lys til byråkratene i andre helseregioner som vil sentralisere. I sin forsvarstale for nedlegging på Rjukan og i Kragerø sa Høie at han har lagt vekt på de helsefaglige argumentene, og at beslutningen var riktig for pasientsikkerheten og kvaliteten. Han la dette fram som om det er en ubestridelig helsefaglig sannhet. Dette er ikke tilfelle, slik både Mads Gilbert, andre leger og forskere har påpekt og dokumentert.

Helsevesenet trenger både de høyspesialiserte sykehusene og lokalsykehusenes bredde- og diagnostiske kompetanse for de vanlige sykdommene innen både kirurgi og medisin. Nye behandlingsmuligheter har ført til at tiden er en mye mer kritisk faktor i moderne akuttmedisin. Kort avstand fra lokalsamfunnet til lokalsykehuset sparer livsviktig tid ved tidskritiske hendelser. Det er desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstandene oppstår.

Hovedproblemet i dag er den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen og stortingsflertallets innbitte forsvar av den.  Den gir helsebyråkratene all makt, parkerer Stortinget på sidelinjen, og ingen helseministere vil gripe inn og gjør noe med det. Det er bare en forlengelse av, og et enda sterkere helsepolitisk opprør enn det som kom til uttrykk foran Stortinget 16. juni, som kan tvinge fram nødvendige endringer.

Gunnvald Lindset, regionkontakt i Nord-Norge, Folkebevegelsen for lokalsykehusene