«Matproduksjon er en forutsetning for det militære forsvaret.»

Et landbruk for framtida

Rødt mener det er på tide å stille spørsmålet: Hvor lenge skal regjeringen få trenere stortingets vedtak om opptrapping og jamnstilling?

Vi har passert 600 dager siden Stortinget gjorde sitt vedtak. Regjeringen har klart å skifte statsråd. Nå må den også klare å skifte tempo i gjennomføring av egen politikk. Økt lønnsomhet er helt sentralt.

For å kunne gjennomføre en opptrapping og jamnstilling av inntektene i jordbruket, både i forhold til andre grupper og innad i jordbruket, trengs det et nytt tallgrunnlag. Dette arbeidet er langt på overtid. Å utsette eller avlyse dette kan ikke godtas. Dette må komme på plass!

Økt lønnsomhet er også en viktig faktor for rekruttering. Gjennomsnittsalderen i norsk landbruk er økende og ligger på over 52 år. Skal vi ha landbruk også i framtida må vi få unge inn i yrket. Ved siden av ukontrollerbare klimatiske faktorer og endringer i (politiske) rammebetingelser, svekker dårlig lønnsomhet også den psykiske helsen og bønder er blant de som er mest utsatt for å utvikle angst og depresjon eller begå selvmord. Sånn kan vi ikke ha det.

Urolighetene i verden fortsetter og gjør det hver dag viktigere at også Norge skaffer seg en bedre matsikkerhet. Sikker tilgang på trygg mat er jordbrukets samfunnsoppdrag. Da må jordbruket settes i stand til å utføre dette oppdraget.

Matproduksjon er en forutsetning for det militære forsvaret, i beredskapssammenheng. Matvareberedskap må inngå i totalforsvaret. Da er det helt avgjørende å ha tilgjengelige jordbruksarealer i god hevd, og ikke minst, kompetente bønder med et funksjonelt produksjonsapparat, som produserer mest mulig av maten til den norske befolkning, FØR kriser oppstår. Det er for seint å bygge opp jordbruket igjen, etter at det er lagt ned.

Stortinget har vedtatt at vi skal øke sjølforsyningsgraden av mat i Norge til 50 prosent. Å øke sjølforsyningsgraden betyr å utnytte fotosyntesen. Planteproduksjonen skal økes optimalt, på korn, poteter, grønnsaker og gras. Vi må sette jorda i bedre stand til å gi større avlinger, vi må dyrke ny jord, og ikke minst må vi bekjempe krattskogen, som holder på å vinne tilbake tidligere dyrka jord, særlig i Nord-Norge.

Vi må utnytte beiteressursene i utmarka til mat. Vi må bruke investeringsmidler til å sette jorda bedre i stand og vi må omforme arealtilskuddene til å stimulere til rett plantevalg på den enkelte teig, og også kompensere for driftsulemper.

I tillegg må vi la alle drøvtyggerne få utnytte sin unike evne til å omdanne gras til menneskemat, først og fremst melk og kjøtt. Denne evnen drøvtyggerne har er vi avhengige av hvis befolkningen skal få nok og ernæringsmessig trygg mat, som altså samfunnet har bestilt. For å øke norskandelen til drøvtyggerne trenger vi bedre grovfor.

Og vi trenger å beskytte norsk matproduksjon med et sterkt importvern. På sikt må importen reduseres til det vi ikke kan produsere i Norge. På den måten kan vi utnytte de norske ressursene til å produsere mest mulig mat til den norske befolkningen. Sammen med et visst matvarelager er en løpende produksjon av mat på norske ressurser den beste matvareberedskap vi kan få.