ALLSKOG kartlegger, planlegger, hogger, planter og forvalter skog for svært mange skogeiere, og taler skogeiernes sak når det trengs. Og det trengs fortsatt.
I ei tid der politikken dreies mot et grønnere forbruk for oss alle, og klimaavgifter, nedgang i oljeproduksjonen og biodiesel er i dagligtalen, retter skogeierne ryggen og løfter hånda i været.
Den mest naturlige løsningen for det som politikerne kaller det grønne skiftet, er å bruke mer fornybare grønne vekster, som skog, til å erstatte fossile produkter. Dette virker ikke å være like innlysende for alle.
Samfunnsdebatten og kampen om virkeligheten har vært hard om bruk av skogen i klimasammenheng, men dette har også gitt en mulighet til å informere om bærekraften i det norske skogbruket. For hva vil skje med de utrydningstruede artene i skogen, og hva vil skje med sitkagrana, når økt hogst og bruk av trevirke er svaret på klimautfordringene?
Botanikere, naturvernere og NRK Nordland ser ut til å ha sammenfallende følelser rundt klimatreet sitkagran og påstår at den er en trussel mot det biologiske mangfoldet.
ALLSKOG, derimot, setter stor pris på framsynte skogreisingsledere som igangsatte prøveprosjekt med nye treslag for å sikre landet en framtidsressurs.
NIBIO observerer nå at sitkaen har et vekstpotensial 25-100 prosent høyere enn vanlig gran. Den utskjelte norskvokste sitkagrana som Norges fremste skogforskere spår et stort potensiale for i kommersielt skogbruk, er europeisk godkjent som konstruksjonsvirke, og kan styrkesorteres både maskinelt og visuelt.
Dette er som å finne et nytt metall som kan erstatte stål. Dette er rett og slett praktisk framsynthet, og forskerne forteller at ingen tresorter kan måle seg med sitkagran i vekst og volum.
I ei tid med grønn omstilling er dette budskapet bra for landet vårt. Ikke en «økologisk katastrofe» eller på noen annen måte et traume, som sitkamotstanderne påstår. Hogsten kan økes betraktelig uten at det går utover det biologiske mangfoldet.
Sitkagran er svartelistet, men det betyr ikke at treslaget er uønsket i Norge. Sitkagran er pålagt søknadsplikt, fordi enkelte politikere også har sterke følelser mot trær.
De har bestemt at andre vekster enn sitka skal stå for gjengroing av kystlyngheiene. Så er det slik, at all forskningen på sitkagran, som er produsert på grunn av all oppstanden rundt tresorten, har gjort oss mer oppmerksomme på treets gode egenskaper.
Vi vet også at treet ble plantet på steder etter krigen det i dag ikke ville være aktuelt å gjenplante på grunn av miljøhensyn.
NIBIO følger oss i skogbruket tett, når det gjelder å ivareta det biologiske mangfoldet. De årlige rapportene viser god utvikling for de rødlistede artene i skoglandskapet.
Sitkagrana er kommet for å bli, og selv om den bringer med seg alt fra julestemning, ly for vind og vær til harme, så er den fortsatt bare en tresort, som i framtida kan gi stor grønn verdiskaping.
Anna Ceselie Brustad Moe, næringspolitisk sjef i ALLSKOG