Nå er det på tide at norske sentrale politikere må bruke fjellvettregel nr. 8, som sier; vend i tide, det er ingen skam å snu! For det siste som har vært oppe i riksnyhetene, om at norske bønder går inn under samme paraply som en hvilken som helst selvstendig næringsdrivende, er et bevis på at de som har opparbeidet disse reglene / lovene, og de som stadig forfekter dem, ikke har den ringeste anelse om hva det vil si å være bonde. Matprodusenter skal sammenlignes med et selvstendig foretagende som selger nipsgjenstander?! Det er mange vakre nipsgjenstander, og vi elsker generelt å pynte våre hjem. Men det er og blir ting! I en verden som står i faresonen på alle måter, skulle matprodusenter heller bli belønnet ekstra. Alle matprodusenter……i alle skalaer! Nå snakker jeg ikke om dem som regjeringen tillater å sope til seg det meste, i profittens navn. Jeg snakker om dem som brenner for sitt yrke, der yrket og ikke profitten står i høysetet. Men når norske bønder blir gjort til leilendinger på eget bruk, sier det seg selv at det stopper opp. Fra 2002 og frem til i dag har 25 bruk blitt lagt ned pr. uke. Det er mye i en folketallmessig liten nasjon. Det er symptomatisk; noe er riv ruskende galt! Er vi nå og på sikt tjent med dette? For den enkelte bonde, og for Norge som nasjon? Vi så nettopp lokalt at et ungt par måtte gi opp, fordi Norge AS ikke gir dem muligheter for å overleve, med krav og restriksjoner større enn det de får igjen for sitt arbeid. Når en hel familie må kvitte seg med alt de eier; hjemmet, arbeidsplassen, dyrene, og barna som blir revet opp med røttene, og der noen av disse under andre omstendigheter kunne driftet bruket videre og dermed opprettholdt produksjonen og arbeidsplassen, er det hjerteskjærende når man vet at det kunne vært annerledes. Med et oljefond på 17.500,- milliarder, pluss den daglige inntekten AS Norge kan skilte med, skulle en slik rasering av arbeidsplasser ikke vært nødvendig. Arbeid, ja! Nå var det et forslag som var oppe i nyhetene om at bøndene måtte struktureres? Hva betyr det? Jeg håper det ikke betyr at staten skal blande seg inn i arbeidsdagene deres. Det å være bonde er ikke bare et arbeid, det er en livsstil, der de bor på arbeidsplassen og må være tilgjengelig 24/7. Fordi det dreier seg om levende liv, enten det handler om dyr eller planter. Alt trenger stell og tilsyn, også vedlikehold av bygninger, maskiner og annet utstyr. Kort sagt, en bonde er aldri arbeidsledig på sitt bruk! Enhver bonde må ha sin egen struktur; hvis noen tror noe annet er de på ville veier.

Det er ikke noe nytt at bønder blir behandlet på en nedrig måte. Men i en moderne og sivilisert tid er det på høy tid med endringer på dette. Verden trenger mat, mer enn noensinne. Så gi matprodusentene det løftet de trenger for at vi andre skal kunne føle oss mette. Og vær klar over det privilegiet vi har i Norge; at vi ennå har et frodig land der vi kan øke vår grad av selvforsyning, men også vår eksport til dem som trenger det. Og husk at melka, fløten og den saftige biffen ikke blir laget på butikken (de fleste har fått med seg at grønnsakene vokser i og opp av jorda). Men da må bøndene få en verdig lønn for strevet, en lønn som er ganske mye høyere enn alle kostnadene, utgiftene og investeringene de er pålagt. Er det for mye forlangt?