Vi står midt i en politisk prosess som jeg uten forbehold vil karakterisere som fundamental for Andøysamfunnet.

Derfor er det viktig for oss at grunnlaget for en eventuell beslutning om å legge ned Andøya Flystasjon er basert på mest mulig riktige analyser og beregninger. I tillegg må det være en selvfølge at de samfunnsmessige konsekvensene av nedleggelse av Andøya flystasjon må fremlegges ”usminket”.

Vi konstaterer at de fleste av våre veldokumenterte innvendinger i forhold til økonomiske beregninger, konsekvenser for virksomheten ved Andøy Test Center og Andøy Space Center er relevante, riktige og viktige.

Jeg registrerer nå at spørsmålet om etablering av luftvern ved Andøya flystasjon nå er ”det avgjørende momentet”.  Det ser ut som at både regjeringspartiene og opposisjonen er enig om akkurat det.

Jeg er ingen ekspert på luftvern. Det er imidlertid et faktum at ulike eksperter på luftvern i økende grad stiller spørsmål ved grunnlaget for at etablering av luftvern skal være et avgjørende moment for nedleggelse av Andøya flystasjon.

Jeg registrerer også at argumentasjonen for etablering av luftvern på Andøya ved delt løsning endrer seg. Det er det ikke grunnlag for. Utgangspunktet må være beskrivelsen i langtidsmeldingen hvor regjeringen bl.a. skriver følgende om luftvern ved delt løsning:

”Deling av aktiviteten mellom Andøya og Evenes (alternativ 3)”

”For utredningen av dette alternativet er det lagt til grunn at kun den basen som har kampfly skal beskyttes av luftvern.”

”Hvis begge basene skulle få slik beskyttelse, ville kostnadene knyttet til investeringer og spesielt til drift øke vesentlig.”

”Løsningen gir samme beskyttelse av mottaksområdet i Ofoten, men de maritime patruljeflyene vil ikke komme inn under beskyttelsen av luftvernet på Evenes.”

” Dette gjør at disse ressursene vil måtte deployere til en annen base ved et gitt trusselnivå.”

Dette betyr at spørsmålet om luftvern ved delt løsning i langtidsmeldingen åpenbart er relatert til behov for luftvernbeskyttelse av de maritime patruljeflyene.

Når det gjelder spørsmålet om investeringer og drift opplyser et samlet fagmiljø innen luftvern til meg at det utelukkende er et luftvernprosjekt som kan avklare størrelsen på investeringene og driftskonsekvenser. Samtidig går de samme miljøene langt i å hevde at det sannsynligvis er relativt små investeringer som skal til for å etablere luftverndekning rundt Andøya flystasjon og i tillegg er driftskonsekvensene trolig små.

Det aller viktigste de samme fagmiljøene sier er imidlertid at uansett luftvern eller ikke vil de maritime patruljeflyene bli flyttet til en sikrere base i en krise eller gitt trusselnivå. Slik jeg har forstått det, inngår en slik flytting i dagens operative planverk, og det vil og kan ikke bli endret etter innfasing av nye maritime patruljefly.

For meg betyr dette at spørsmålet om luftvern ved delt løsning ikke dreier seg om beskyttelse av de maritime patruljeflyene. Dette blir langt på vei bekreftet i Bladet Vesterålen sitt intervju med Øivind Halleraker (H) som viste til at Forsvarsdepartementet på spørsmål fra han hadde vist til behovet for beskyttelse av infrastruktur på bakken, som begrunnelse for luftvern.

Da oppstår selvfølgelig spørsmålet om hvilke objekt og infrastruktur man sikter til og ikke minst hvilken type luftvern man mener vil gi beskyttelse.

Sett fra mitt ståsted er spørsmålet om luftvern på Andøya ved delt løsning med dette ”fristilt” fra behovet for å beskytte de maritime patruljeflyene med luftvern.

I den sammenheng mener jeg det også er relevant å vise til at mange av våre nærmeste allierte (f.eks. USA, Canada, Tyskland og Nederland) også opererer maritime patruljefly (både P3 og P8).

Så vidt jeg har klart å bringe på det rene har ingen av disse allierte landene fast stasjonert luftvern rundt basene for sine maritime patruljefly.

Jeg har tidligere hevdet at spørsmålet om luftvern ved delt løsning hvor de maritime patruljeflyene fortsatt skal operere fra Andøya flystasjon ikke er et argument for nedleggelse av Andøya flystasjon. Det er verken operative argumenter for en slik konklusjon og meget sannsynlig heller ikke økonomiske argument.

Derfor mener jeg regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget bør kunne enes om at Andøya flystasjon videreføres. Når en samlet opposisjon uttrykker vilje til å finne en løsning som opprettholder Andøya flystasjon hviler det et stort ansvar på regjeringspartiene på Stortinget for å bidra til en løsning som gjør at alle de vel dokumenterte konsekvensene unngås samtidig som Forsvarets operative evne og robusthet faktisk blir styrket.

Delt løsning vil også medføre at vi opprettholder tilstrekkelig kapasitet for allierte forsterkninger i en krisesituasjon.

Andenes, 24 oktober 2016Jonni Helge Solsvik (H)Ordfører i Andøy