«Et innbyggerønske om å bevare 80 meter strandsone bør være fullt mulig å imøtekomme – også for ledende politikere i Sortland.»

Sverre åpnet en musling og fant ei perle – Bystranda.

Litt sånn var det da Sverre Bjørstad Graff i 2021 begynnte å lempe stein på en forlatt del av byen vår. Etter hvert kom flere til og det åpenbarte seg noe vi ikke visste at vi hadde – ei Bystrand. Siden den gang har innbyggerne i Sortland blitt stadig mer begeistret over Bystranda si. Ei begeistring som har blitt til et håp om varig vern. Så er det opp til politisk nivå om ønsket skal oppfylles. Sortland Senterparti støtter dette.

Sortland Arbeiderparti gir på sin side uttrykk for en heller lunken holdning til engasjementet og forslaget. Førstekandidat for Ap Tove Mette Bjørkmo blir sitert på at; «Vi bygger eller regulerer ikke et samfunn med en underskriftsaksjon» og «Det er ingen folkeaksjon som skal bestemme hvordan et samfunn skal utvikles». Akkurat den påstanden vil nok mange historikere være uenige i.

Vi i Sortland Senterparti ser svært positivt på slikt folkelig engasjement. Arbeidet for Bystranda er et fantastisk eksempel på at samhold blant innbyggerne kan bidra til å sette saker på den politiske dagsorden. Saken om Bystranda handler derfor om noe mer enn Bystranda i seg selv. Resultatet av innbyggerinitiativet viser at det nytter å engasjere seg. Man kan gjøre en forskjell ved å heve sin røst. Argumentere for det man brenner for – sette saker på politisk dagsorden. Det er synd at ikke Arbeiderpartiet anerkjenner verdien av slik medvirkning. Det er jo ikke uten grunn at kommuneloven har egne bestemmelser om nettopp innbyggerforslag og aktiv innbyggerdeltakelse.

For øvrig burde ikke Arbeiderpartiet snakke ned kvalitetene i området. Bjørkmo hevder stranda ikke er mer enn 30 meter, når den faktisk er over 80 meter. Videre påstås at det ikke er snakk om ei naturlig strand, men en strand under ei slakterifylling. Hva nå enn det betyr?

Lovanvendelsen

Bjørkmo fremholder at «vi skal forholde oss til det planverket vi har». Derfor ønsker ikke Arbeiderpartiet noe bygge og deleforbud, men istedenfor viser de til igangsatte planprosesser. Til dette er det verdt å merke seg hva som er lovgivers intensjon med nettopp bygge og deleforbud:

«Formålet med et slikt forbud vil være å sikre at kommunen får tid til å revidere eksisterende planer eller utarbeide nye planer, uten at det i mellomtiden iverksettes tiltak i området som kan komme i konflikt med den arealbruken det legges opp til» «Grunnvillkåret for å nedlegge midlertidig forbud er at kommunen finner at området bør undergis ny planlegging. Det ligger i dette at forbudet må være begrunnet i at det etter kommunens skjønn er behov for å utarbeide en ny eller endret arealplan for området.» «…eller at kommunen rett og slett har endret syn på hva området bør nyttes til».

Utdraget her er hentet fra kommentarutgaven til plan- og bygningsloven (Innjord og Zimmermann, 2020). Det vil neppe finnes noe bedre eksempel enn Bystranda for å anvende nevnte lovhjemmel.

Nedbygging av Strandsonen

Strandsonen bygges ned i et historisk høyt tempo – også på Sortland. Strekningen mellom Ramnflauget og Nordnes er om lag 8 kilometer, på denne strekningen er det kun 0,7 kilometer som ikke er utbygd, eller avsatt til utbyggingsformål. Over 3 kilometer strandlinje, mer enn 3000 meter har blitt avsatt til utbyggingsformål de siste årene. Et innbyggerønske om å bevare 80 meter strandsone bør derfor være fullt mulig å imøtekomme – også for ledende politikere i Sortland kommune.