Mange hundre vesterålsungdommer står i disse dager fremfor en viktig avgjørelse: Hva skal jeg bli?

Også i 2017 viste NHO sitt kompetansebarometer, som er en undersøkelse blant 24 000 medlemsbedrifter i NHO-systemet, at flesteparten av bedriftene ønsker seg folk som kan noe praktisk. Folk med fagbrev. Også i år fremstilles dette som en nyhet - at folk med fagbrev er mer etterspurt enn folk med mastergrad, men alle vet jo at fagfolk er ettertraktet!

På onsdag kom også regjeringens Kompetansebehovsutvalg sin første rapport om fremtidens kompetansebehov i Norge. Rapporten skal gi gode råd både til samfunnet og til den enkelte, om hvilke fremtidige kompetansebehov man bør planlegge for. Paradoksalt nok er en av utvalgets konklusjoner at ungdom velger det ungdom har lyst til – litt uavhengig av hva vi «voksne» sier, eller hva etterspørselen etter de ulike yrkesgruppene faktisk er.

Og det er egentlig ganske betryggende. Det beste rådet jeg har fått når det gjelder utdanning er at man skal velge det man liker. Hvis man gruer seg til å gå på skolen, eller jobb for den saks skyld, så kan «etterspørselen» være så høy den bare vil. Bra blir det uansett ikke, hverken for arbeidstaker eller for deg selv.

Utfordringen for oss i næringslivet er dermed åpenbar. Hvis vi skal lykkes med å tiltrekke oss nok fagfolk i fremtiden så må vi være synlige, utdanningen må være faglig solid, og vi må legge til rette for trivsel og utvikling også etter overgangen fra skole til bedrift. Nøkkelen som vi i havbruksnæringen i Vesterålen har tro på, er å møte utfordringen i samarbeid mellom utdanning og næringsliv.

I 2014 startet de første akvakulturelevene opp ved Sortland videregående skole på Kleiva. Siden da har det vært omkring fulle klasser hvert år og etterspørselen etter linjen er økende med rekordmange søkere til vg1 naturbruk og vg2 akvakultur i 2017.

Akvakultur-tilbudet ved Sortland videregående skole er ganske annerledes enn lignende undervisningstilbud ved andre skoler i landet. Skolen hadde i utgangspunktet ikke mye «blått» fra før og for å få linjen til Vesterålen var det helt avgjørende at skolen inngikk et nært samarbeid med havbruksaktører i regionen.

De to største, Nordlaks Oppdrett og Eidsfjord Sjøfarm, inngikk samarbeidsavtale med skolen om både praktisk undervisning og drift av en egen skolekonsesjon - og ikke minst med lovnad om å ta inn både praksiselever og lærlinger fra skolen.

Tanken bak avtalen er at elevene med dette kontinuerlig vil få tilgang på moderne utstyr og daglig drift av store og moderne akvakulturanlegg, uten å være avhengig av store investeringer fra Nordland fylkeskommune for å få tilbudet opp å stå.

I 2015 fikk Nordland fylkeskommune ved Sortland videregående skole tildelt en undervisningskonsesjon på 780 tonn laks eller ørret. Siden skolen ikke har forutsetninger for å drifte denne på egen hand, med det store krav til bemanning, beredskap og utstyr som ansvar for mange titalls tusen fisk medfører, tok lokale aktører på seg ansvaret for driften på vegne av skolen. Fisk og utstyr stilles til elevenes fulle disposisjon, slik at de kan følge opp fisken og lære seg produksjonsmetoder og daglig drift på «egen fisk».

Fylkeskommunen får overskuddet fra produksjonen, som kan benyttes til å ruste skolen enda bedre slik utdanning. Havbruksaktørene er også med i utformingen av utdanningen, gjennom å sitte i utvalg som skal forbedre skolens blå satsing samt bidrar i rekrutteringen til skolen. Gjennom ukentlige møter mellom elever og næringsaktører, gjennom praksis i bedrift, «speed dating», praktisk undervisning på merdekanten o.l., får elevene og bedriftene et svært nært forhold. Dette gjør det enkelt for bedrifter å finne riktig lærling og minsker risikoen for at eleven eller bedriften «velger feil» og at eleven gir opp utdanningsløpet før det er fullført.

Min mening er at et godt samarbeid mellom undervisningsinstitusjoner og næringsaktører er essensielt for at undervisningen til enhver tid skal kunne være aktuell. Vi må være villig til å ta vårt ansvar for å stimulere til å få på plass de utdanningstilbudene som trengs i vår region, og det er utrolig viktig at det samarbeides om å ta imot alle de som søker lærlingeplass.

Så vil tiden vise om vi lykkes med å rekruttere nok dyktige fagfolk også i fremtiden. Er det en ting alle utredninger og barometre viser, så er det at konkurransen om kompetansen blir hardere i fremtiden – og kanskje spesielt her i nord. For oss knytter det seg derfor spenning til søkertallene hvert år når 1. mars nærmer seg.

Så til alle de det gjelder; Godt valg, og god helg!