– God dag! Kor det går?

– Hei, alt bra! Æ skal ha ei buksa. Heilt vanlig.

– OK. Ka med den her, den trur æ passe dæ. Se her, detta trur æ e din størrelse.

(2 minutter i prøverommet).

– Den satt som et skudd, æ skal ha den.

– Flott, vær så god. Ha det bra!

Akkurat sånn vil jeg handle klær. For i motsetning til halve jordas befolkning, er det noe jeg absolutt ikke liker.

Det kan ha noe med at klær stort sett ikke er laget for lave menn med kvadratisk kroppsform. Det verste som fins, er å besøke kjeder med bare to valg: «Slim fit» og «skinny fit».

Og spør jeg om hjelp, får jeg svar på svensk av noen som åpenbart ikke kan noe som helst om bukser.

Men det fins unntak. Jeg har handlet klær i mange land, men ingen steder går det like godt som når jeg besøker Herregalleriet på Sortland.

Starten på denne teksten er som hentet derfra. Han Børre ser hvilken størrelse jeg trenger, hva slags bukse som passer, og ikke minst: Han har den inne, sånn at jeg kan gjøre handelen ferdig på fire og et halvt minutt. Det er lite som overgår slik service. Og det er få steder jeg kan gå inn for å kjøpe en ny finskjorte, for så å ende opp med helt ny dress.

Jeg driver en liten nettavis og omgås stadig et utall digitale profeter. Her i ekkokammeret snakker mange knapt om annet enn robotisering og digitalisering. Mens mediebransjen holder på å komme seg halvskinnet gjennom omstillingen, spår mange at butikkene er neste næring mot stupet. Netthandelen vokser, og man kan kjøpe alt med mobilen.

Det er jo sant, men det er en sannhet med modifikasjoner: Du kan ikke få personlig service, prøve varene og få dem med en gang. Enn så lenge må du møte opp i en butikk for noe så gammeldags. Men her ligger også noe av problemet. Stadig færre kan by på sånt.

Jeg jobber dessverre midt i Oslo sentrum, og må i blant handle til jobb eller meg selv. Om det er fotoutstyr, skistaver eller sko, så er erfaringen gjerne den samme: Laber service, liten kunnskap og i hvert fall ingenting på lager.

Hva er for eksempel poenget med å besøke den fysiske fotobutikken hvis jeg likevel må bestille varene og får dem først neste uke? Det er nærmest en invitasjon til å bestille varene fra en en ren nettbutikk. Som er 300 kroner billigere.

Ja, jeg snakker i anekdoter og personlige erfaringer. Men det er også disse som i neste omgang utgjør mine valg som kunde. Gode opplevelser er butikkers beste fortrinn.

Og paradoksalt nok tror jeg handelsstanden på små steder har bedre forutsetninger for å overleve internett enn i større byer. Fordi småbyene ikke er vant til å få alt gratis.

Men jeg tror ikke på holdningskampanjer eller skremselspropaganda for å få folk til å «støtte lokalt næringsliv». Det eneste som virker, er godt utvalg, akseptable priser og personlig service.

Som da Kent David mistet kjøleskapet sitt en søndag i mars. Han ringte Euronics og Kim leverte nytt på dagen. Kent David la ut bilde på Facebook og fikk flere hundre likes.

Det lille (store) ekstra i en sånn historie er verdt mer enn 10 helsider i lokalavisa, 100 kundeaviser og 1000 reklamefilmer på TV.

Og det er på grunn av sånne som han Børre, han Kim og ho Ann Karin at jeg tror og håper på en god framtid også for lokale butikker i Sortland.