Vi feirer 1. mai, arbeidernes dag. Vi går i tog på Melbu, taktfast og stødig, etter rytmen fra trommedamene og korpset. Vi går i solidaritet med arbeidsfolket, vi går for likestilling og rettferdighet, for retten til å protestere og for mot til å si ifra når nok er nok. Bak drillkorpset trør vi, og vi har enda langt igjen å gå.

Som et startskudd på en ny tenkemåte, klubba kommunestyret i Hadsel i 2016 gjennom prosjekt «heltid» i deler av omsorgssektoren. Og i 2018 ble det bestemt at heltid skulle være normen i hele helse og omsorgssektoren. Man hadde innsett at heltidskultur gir bedre tjenester, en mer effektiv drift og et bedre arbeidsmiljø. I tillegg bidrar det til mer likestilling og likelønn i samfunnet vårt.

Hva har skjedd siden da? Her i Hadsel har vi 15 enheter i helse og omsorg som arbeider etter turnus. Av Fagforbundet får vi vite at i 2023 bestod enhetene av til sammen 278,55 årsverk. Disse var fordelt på 424 personer i ulike stillingsbrøker. 106 personer jobbet fra 0-29,9 % stilling. Altså 25%, -hver fjerde arbeidstaker innenfor helse og omsorg har en lavere stilling enn 30%! 31 personer arbeidet i en stillingsbrøk fra 30-49,9% og 167 personer fra 50 % og oppover. Hvor mange blir igjen til de 100 prosentene da? 120 stykker inkludert lederne, altså 28,3 % jobbet i fulle faste stillinger. Er dette heltidskultur? Er dette likestilling?

Samtidig ser vi en tydelig sammenheng mellom deltidsstillinger og bruk av overtid, der avdelinger med størst antall deltidsstillinger genererer det høyeste overtidsforbruket. I 2023 betalte Hadsel ut 12,5 mill i overtidskroner til avdeling for helse og omsorg, kun overtid, og kun for helse og omsorg! Omtrent den samme summen gikk med til overtid året før. Det er mange penger det og utgjør rundt 20 årsverk uten overtid.

Og mens avdelingsledere sliter med hull i turnusen og bruker arbeidsdagen på å få eksakt de samme folka i deltidsstillinger til å jobbe ekstra, roper vi alle på flere folk. Men folka er jo der, ansett de på fulltid og la avdelingsledere få gjøre nyttigere oppgaver! Ja, jeg vet at det er stort sett helsefagarbeidere som har deltidsstillinger. Men med en god oppgavefordeling og en grundig bemanningsplan er det på høy tid å la dem få slippe til i betydelige høyere stillinger.

Men jeg har fått det fortalt, at de fleste ønsker å jobbe deltid, det er helt frivillig. Siden jeg nå en gang er slik en tviler på fastslåtte sannheter, spurte jeg noen av deltidsfolka, de som for lengst har jobba mer enn nok til å kreve sin fulltidsansettelse. Tro det eller ei, mange jobba deltid frivillig, og mange av de jeg spurte svarte noenlunde likt: «Nei, jeg får ikke lån til bolig, jeg kan ikke planlegge hverdagen, det er et slit å shoppe vakter, jeg har fått tilbud om å øke stillinga, men jeg kan ikke». Når jeg så får høre at de som får tilbud om å øke stillinga, må arbeide i en turnus med vakter annen hver helg, tviler jeg igjen; er dette med større stillingsprosent egentlig et frivillig sak eller er det et umulig valg? Ønsker vi ikke alle en jobb med en arbeidstidsordning man kan stå i over tid uten å bli syke av og der en samtidig kan ha de fleste helger fri med sine der hjemme.

Det skal sies, at det er helt lov, både ifølge hovedtariff og styringsretten, å kjøre på med annen hver helg i turnus. Men er det som er lov alltid like lurt? For var det ikke sånn at i tillegg til all overtidsbetaling, sliter vi i Hadsel også med en del sykefravær? Og er ikke erfaringene slik at arbeidsplasser med gode turnuser som ivaretar helsa til arbeiderne, er steder folk ønsker å jobbe?

Men det er helt sikkert, at skulle alle hatt fulltidsstillinger med jobb hver tredje helg, ville det blitt en del utfordringer. Var ukene akkurat fullbooket, ble det mangler på helg, men ikke mer enn det er nå vel? På den andre siden vil fullbooka helger, generer alt for mange på jobb i ukedagene. Alt for mange på jobb med de folka vi har nå, og problemstillinga med mangel på arbeidskraft mister sin brodd. Kunne det kanskje løses med at en turte å satse med flere på arbeid i ukedagene, for så å tilføre flere oppgaver, fagutvikling, aktiviteter med pasienter, for ikke å snakke om mer demensomsorg! For hva har vi å tape om vi investerer noe ekstra i de arbeidsfolka vi allerede har? Overtidsmillioner? Penger til private vikarbyråer? Sykepenger?

Taktfast trør vi og mens vi enda skal gå en lang vei, håper vi at Hadsel kommune skal våge å investere i fulltid med gode arbeidstidsordninger, i respekt for arbeidsfolka, og for å spare overtidsmillioner, utgifter til vikarbyrå og sykepenger.