Vesterålen og Nord-Norge - i en ny sikkerhetspolitisk ramme

I Hurdalsplattformen står det at «den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen og at i nordområdene ligger Norges viktigste fredsprosjekt». Regjeringsplattformen ble naturlig nok sterkt utfordret da Russland invaderte Ukraina den 24. februar 2022. De store geopolitiske endringene har rammet inn Nord-Norge og Vesterålen på en helt ny måte.

Mandag 12. februar 2024 la Etterretningstjenesten frem sin ugraderte rapport «Fokus». Denne sier noe om status og utvikling på sikkerhet og beredskap i landet vårt og spesielt i nordområdene. For Vesterålen er dette særlig aktuelt i Andøya og i Sortland som vertskommuner for Andøya Space, militær infrastruktur og Kystvakten. Rapporten peker på økt etterretningsvirksomheten fra fremmede makter og risiko for uønskede hendelser eller provokasjoner. Det står i rapporten at» Russiske aktører søker informasjon om norsk politikk, energi, nordområdene, alliert aktivitet og forsvar. Russland er også interessert i norsk teknologi på områder de selv har ambisjoner om å utvikle. Russland benytter også et stort antall sivile fartøy i etterretningsoperasjoner. De har legitim adgang tett på norsk infrastruktur og Norges kyst. Det kan være krevende å avdekke om de utfører etterretningsaktivitet ved siden av den lovlige virksomheten (…) og at det skjer en militær posisjonering i nordområdene.»

Det er tydelig at vi er gått inn i en ny tid. Den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge endret seg brått etter Russlands invasjon av Ukraina, og det meldes om økt etterretningsvirksomhet fra fremmede makter i «forsvarskommuner». Dette gjør noe med oss. Alvoret er ikke til å misforstå og vi må alle være enda mer årvåkne.

Tirsdag 13. februar 2024 tiltrer ny Sjef Kystvakt ved Kystvaktens hovedkvarter i Sortland. Kystvakten er en del av det militære forsvar, men i fredstid er hovedoppgaven å ivareta norsk suverenitet og norske suverene rettigheter. Kystvakten har også mange viktige oppgaver som blant annet å utføre fiskeri-, fangst, toll, og miljøoppsyn.

Kystvakten opererer i Norges havområder: Området er seks ganger større enn Norges landareal. Det er et enormt geografisk område, hvor åtti prosent ligger nord for polarsirkelen. Av all aktivitet i hele Arktis skjer seksti prosent av dette i nettopp dette området.

Kystvaktens hovedoppdrag er å hevde norsk suverenitet. Suverenitet er noe som over tid kan bli utfordret, jf. også Russlands angrep på Ukraina. For at Norge i fremtiden skal kunne hevde suverenitet i nordområdene er det viktig at det bor folk som danner samfunn i nord. Forsvaret skal verne om land og folk, men et uten levedyktige lokalsamfunn kan heller ikke Forsvaret ha forsyningslinjer og infrastruktur. Det er derfor en alvorlig utvikling for landet vårt når befolkningsutviklingen i Nord-Norge går kraftig ned, om man ser bort fra de Ukrainske flyktningene som holder befolkningstallene «kunstig» oppe.

Kystvaktens oppdrag er et godt eksempel på den spagaten man nå står i når det gjelder en ny politikk for Norge og våre nordområder. Det som tidligere har vært en sivil, og utviklingsorientert tiltakspolitikk, bør revurderes og settes inn i en helt annen ramme. Det å øke Nord-Norges befolkning og bosettingsstrukturer bør bli en sentral del av nordområdepolitikken fremover. Det innebærer å gå over til å lage trygge rammer og incentiver for at folk kan og vil bo i Nord-Norge.

NATO utvides i nord, det stilles spørsmål ved USAs forutsigbarhet, og behovet for oppbygging av forsvaret i Norge er tydelig. Mange lokalsamfunn spør seg om og hvordan de alene kan klare å skape rammene for at folk ikke flytter ut av landsdelen. Stillheten fra regjeringen er øredøvend.