Samme uka som fårikalens dag gikk av stabelen og det norske folk benket seg rundt spisebordene over det ganske land for å spise førsteklasses norsk lam, gikk startskuddet for et unikt samarbeid som skal løfte fram sauens viktige betydning for utviklingen av Nord-Norge.

Samarbeidet som forener museer, medieproduksjonsbransjen, landbruksnæringa og store FOU-miljøer, har fått navnet GaiaDrøv. GaiaDrøv er et formidlingskonsept og en vandreutstilling om sauens betydning i arktiske strøk, med fokus på Vesterålen og Nord-Norge. Målgruppen er først og fremst barn og unge i alderen 6-18 år. Vi vil skape interesse for landbruket, samt bidra til økt rekruttering og skape forståelse i befolkningen om bruk av utmarksbeite.

Gjøre jobben besteforeldrene våre gjorde

GaiaDrøv skal gjøre jobben besteforeldrene til 70- og 80-tallsgenerasjonene gjorde. Det er ikke lengre slik at de fleste i grasområdene har en bestemor og bestefar som driver gård. Mye viktig grunnleggende forståelse for de tingene bonden gjør og er avhengig av, forsvinner mer og mer i befolkningen i takt med at det blir færre og færre aktive bruk.

Vi står midt i historiens største og mest faretruende globale samfunnsutfordring: klima og naturkrisen, begge drevet av menneskelig økonomisk aktivitet. Klima og miljøkrisen har store konsekvenser for landbruket og truer matsikkerheten. I Norge er selvforsyningsgraden synkende. Vi er avhengige av import og blir derfor veldig sårbare for klimaendringers påvirkning på globale matsystemer. Gjennom en felles mobilisering kan vi klare å redde verden fra katastrofen, men da må hver enkelt av oss aktivt bidra for menneskeheten og kloden. For selv om klima- og bærekraftsmålene er globale, må vi begynne lokalt; med oss selv og vår tilknytning til naturen.

Vi lever i en tid da mange mennesker har fjernet seg fra naturen, og der det nære historiske båndet mellom matproduksjonen og mennesket i stor grad er brutt. Vi skal ikke langt tilbake, før situasjonen var annerledes: Barn født frem til 1980-tallet i Vesterålen, og også i tilsvarende grasområder andre steder Nord-Norge, hadde som regel besteforeldre eller øvrig nær familie som drev en gård. Barna var med på arbeidsoppgavene på gården og fikk et innblikk i dagliglivet på gården. De fikk praktisk forståelse for sammenhengene mellom hvordan gårdsdrifta ble lagt opp i samspill med naturen og lokale ressurser. De fleste barn som vokser opp i dag har ikke lengre denne muligheten. Dette gjør at mange barn og unge i dag mangler den grunnleggende forståelsen for både matproduksjon, og landbrukets uvurderlige samspill og avhengighet av naturen. GaiaDrøv skal bidra til å gjenopprette dette båndet. Med utgangspunkt i sauen skal barna gis forståelse for både det store overordnede bildet, men også de lokale sammenhengende i landbruket, som hvordan en drøvtygger fungerer og hvordan drøvtyggeren omdanner gress i utmarka til menneskemat.

Klimakrisa og revitalisering av landbruket

Det grønne omstillingsarbeidet som nå pågår og som vil bli ytterligere akselerert i årene framover, representerer en mulig revitalisering av norsk landbruk. Tiltak som skaper forståelse for beitebaserte produksjoner vil videre gi økt rekruttering til næringa. Det vil også gi en økt forståelse for viktigheten av bærekraftig bruk av utmarksbeitene i regionen, f.eks: Hvorfor er det viktig at jeg lukker grinda etter meg når jeg går ut i marka?

GaiaDrøv vil synliggjøre de store verdiene som utmarksbeitene representerer. Beregninger gjort av Arktisk Kompetansesenter for Sau viser at sauer og lam som beiter i Vesterålen og Lødingen tar opp et energinivå tilsvarende 3 800 tonn kraftfôr per år fra gress og urter som vokser i utmarka. Dette tilsvarer ca. 19 millioner kroner per år i lokal ressursutnyttelse. I tillegg kommer fôropptaket til storfe, rein og geit. I mange områder i Vesterålen står det beiter som ikke blir utnyttet lengre på grunn av stor avskalling i næringen. Dette er fôrverdier som ingen andre dyr enn drøvtyggere kan utnytte. Fjellene kan heller ikke dyrkes opp med grønnsaker. I beitet bindes det karbon, og vegetasjonen holdes nede slik at albedoeffekten styrkes.

Gjennom GaiaDrøv ønsker vi skape en ny forståelse for beitedyras viktige bidrag til klimaet på jorda. Denne livsnødvendige jobben som blir gjort, og som vi langt på vei kanskje tar for gitt i dag. Nå må vi sammen skape et engasjement for naturen og landbruket hos dagens barn og unge. Vi har nå startet jobben, og i juni 2024 åpner GaiaDrøv for publikum. Vi gleder oss!